Et kongelig presteskap

“Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.” 1. Pet. 2, 9. Det er som salvede personer vi kan forkynne menneskene et godt budskap. “I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk.” V. 10. Vi ser at det er dydene som gjør oss til et folk. Glede, fred, mildhet, godhet, trofasthet osv. skaper ikke splid, men vi blir fast forenet i samme sinn og i samme tanke. Når vi seirer over kjødets åpenbare gjerninger, salves vi til prest etter Melkisedeks vis.

“For denne Melkisedek, konge i Salem, den høyeste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham.” Hebr. 7, 1. Når vi ikke kjemper for oss selv, men for enheten og broderskapet, så vil Jesus komme oss i møte på samme måte som Melkisedek kom Abraham i møte. Abraham kjempet heller ikke for seg selv, men for sin brorsønn Lot. Derfor var det rettferdig å velsigne Abraham med brød og vin. 1. Mos. 14, 18. Denne forrett har alle prester etter Melkisedeks vis. Jesus selv kommer slike i møte og åpenbarer sitt hellige ord i deres hjerter. De har brød og vin å gi menneskene i deres trengsler. - De formår å gjøre deres hjerter brennende! Slike har en uforgjengelig livs kraft i seg til å virke, som rettferds konge, og Salems konge, det er freds konge.

David skriver i sin klagesang over Jonatan: “Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær, din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet”. 2. Sam. 1, 26.

David var en veldig kriger, men samtidig var hans hjerte varmt og bløtt. - En mann etter Guds eget hjerte. Som prest etter Melkisedeks vis skal rettferdskongen og fredskongen komme fram i oss som en guddommelig enhet.

Det er slike personer som skapningen lengter og stunder etter. Vi leser i Hebr. 11 om dem som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet osv. Vi har ansvar innenfor vårt salvede område til å hjelpe menneskene i deres forhold. Det kan være saker der de selv har vanskelig for å mestre situasjonen. De kan være behersket av andre, plaget eller være i forskjellige forhold som gjør det vanskelig. Det var mye godt å si om engelen for menigheten i Pergamum, men han som gikk midt mellom lysestakene hadde likevel noen få ting imot ham. Jeg har imot deg at du lar kvinnen Jesabel råde. - Vi må aldri la noe råde som Gud hater. I slike forhold er vi kalt til å håndheve rettferdighet. Da blir det fred og velsignelse innenfor vårt salvede område.