Ånden og ilden (1912)

Ånden og ilden

Johannes sier: Jeg døper eder med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild. Matt. 3, 11.

Den Hellige Ånd og ilden kan ikke skilles. Den ene kan ikke være tilstede når den andre utelukkes. Den Hellige Ånd bringer fred og glede, ilden tærer på selvlivet og virker smerte. Likesom ilden har sin bolig i ånden, så har også ånden sin bolig i ilden, for Gud er en ånd, men han er også en fortærende ild. Hebr. 12, 29.

Hvor et menneske er døpt med den Hellige Ånd, vil ilden straks gjøre seg gjeldende. Har man kjent ham og hans oppstandelses kraft, vil Kristi lidelses samfunn komme umiddelbart etter. Guds vilje er vår helliggjørelse, men den som vil gjøre Guds vilje vil snart få føle smerten og delaktigheten i Kristi lidelser. Gud har ikke behag i det menneske som unndrar seg, som sparer seg selv. Kristi bilde kommer fram i oss ved åndens lydighet. Kristus selv ofret seg i kraft av en evig ånd, og i kraft av den evige pakts blod førte Gud fårenes store hyrde, vår Herre Jesus - opp fra de døde. Hebr. 13, 20.

Kristi korses fiender forsøker å beholde oppstandelseskraften, mens de forkaster Kristi lidelses samfunn. Men just heri farer man vill. Ånd og ild, kraft og smerte hører nøye sammen. Gud tilsteder aldri noe skille her. Kun uvitenhet og trakt etter velvære i kjødet gjør forsøk i den retning. Og det har i alle dager vist seg at slike mennesker farer vill.

Skal man skille ånden og ilden, så la oss si at ånden er nåden og ilden sannhet. Nåden dekker og holder fast, inntil ilden får gjort sin gjerning. Rettferdigheten kommer først tilsyne på de felter hvor ilden har herjet. Der fremkommer den nye jordbunn hvor rettferdighet bor. Nådens hensikt er ikke å dekke og skjule, men å oppbevare til ilden. Guds vrede legger seg ikke i nåden, hans brennende vrede krever at ilden får gjøre sitt. Forbryteren kan benådes, men den som utsoner sin straff har betalt for sin overtredelse, og han er rettferdig i den sak etter de menneskelige lover. Just slikt i åndens verden.

Gud krever av oss åndelige ofre i Kristus Jesus. Man kan slippe, idet man sier at Kristus er ofret, og så slipper jeg. Ja, det er sant, men ikke sannhet til helliggjørelse. Helliggjørelsen krever vårt bifall og lydighet mot Guds vilje. Dersom vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Dersom vi ikke lider med ham, skal vi ikke herliggjøres med ham. Korset er et våpen i vår hånd. Det vil holde selvliv og behageligheter i kjødet nede, og uten “spar deg selv” kan satan ikke trives. Verden oppbygger kjødet på alle måter, og derfor trives alle mulige slags onde ånder så inderlig vel i og hos sådanne mennesker.

Korset driver satan ut. På korset seiret Jesus, og vi seirer der med ham. Der er kraft i korsets ord, det forener og samler. Menigheten blir ett, hvor ordet om korset får virke, men der hvor man hengir seg til søte følelser, trives de onde ånder.

For det er nå tiden, da dommen skal begynne med Guds hus - med oss. 1. Pet. 4, 17. Gud bryter ut av sin helligdom til dom og begynner da med de hellige, med oss. Dommen er fullbyrdet i Kristus og fullbyrdes etterhvert hos den enkelte, som er døpt med Kristi Ånd. Derved åpenbares veien, sannheten og livet. Gud har i Kristi Ånd fått alle sine brennende krav til mennesket tilfredsstilt, derfor krever denne ånd hos hvert menneske at Gud skal tilfredsstilles.