Israel som forbilde

Israel som forbilde

Israels vandring i ørkenen er et forbilde for oss. 1. Kor. 10, 1-6. I ørkenen bar de med seg tabernaklet med en forgård, et hellig og et aller helligste.

Dette er et forbilde på gudstjenesten i den nye pakts menighet, hvor brødre og søstre står på forskjellige utviklingstrinn. Hvis en bare er omvendt, så er en ikke kommet lenger enn i forgården under loven. En er i varetekt. Den dag en tar et helhjertet standpunkt for Kristus, fødes en på ny. Da får en Ånden og del i nådegavene og er kommet inn i det hellige. Der får en sitt kjød belyst, for der står lysestaken. Hebr. 9, 2. Nå er det anledning til i et korsfestet kjød, Gal. 2, 20, i Jesu blod å gå den nye og levende vei inn i helligdommen. Hebr. 10, 19-20.

Det var Guds mening med Israel at de skulle gå inn i Kanaans land, inn til hvilen, men Israel sviktet stort, og Gud hadde ikke behag i de fleste av dem. Dette er et alvorlig forbilde for oss. Må det vekke selvransakelse. 2. Kor. 13, 5. Det hjelper ikke om alle får den samme åndelige mat og den samme åndelige drikk. Det avgjørende er om en kan si: “Nå kommer jeg, Gud, for å gjøre din vilje.” Hebr. 10, 5-7. Dette er en full overgivelse til Gud uten å ha noe ved siden av som stjeler tid og kraft.

De fleste i dag vil heller ikke lengre enn til forgården og det hellige. Men for den som vil inn i helligdommen, har Gud opprettet en ny pakt og fastsatt en ny dag. “I dag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.” Hebr. 4, 7. Denne røst lyder med basunens rene toner i menigheten. En må ut av forgården og det hellige og inn i helligdommen. Gud ser etter en Josva som holder seg nær til sammenkomstens telt. 2. Mos. 33, 11. Han har ikke behag i den store mengde som setter seg ned for å ete og drikke og står opp for å leke. 1. Kor. 10, 7.

De sekshundre tusen som ikke kom inn i landet, hadde ikke som barn og ungdom smakt forgårdens trygghet og velsignelse, men de hadde smakt av Egyptens kjøttgryter. 4. Mos. 11, 4-6. Men en ny slekt vokste opp i ørkenen, og de fikk smake forgårdens og tabernakelets velsignelse, og de kom også inn i landet. Et fint eksempel på Guds ords bevarende makt. En holdes i varetekt så en ikke i ung alder dumper ut i en ond og forferdelig verden.

Gud har satt i menigheten apostler, profeter m.fl. 1. Kor. 12, 28. Slike ansatte av Gud må føle ansvar for at den enkelte får del i Guds bestemte nåde. Ef. 4, 7. Veien er innvidd helt inn i helligdommen til tjenesten bak det annet forheng og til røkofferalteret av gull, Hebr. 9, 3, og inn til den store Guds fullkomne hvile. Høys. 4, 16.