Hva vi er i Kristus, er vi blitt ifølge et uforgjengelig livs kraft

Hva vi er i Kristus, er vi blitt ifølge et uforgjengelig livs kraft

Alle prester i det levittiske prestedømme ble prester ifølge et kjødelig buds lov. Det var bare de som var av Levi stamme, som kunne bli prester, og de tok det som skulle ofres, utenfor sine legemer. “For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.” Hebr. 10, 4-7.

“Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre, Gud, din vilje.” Gud var ikke interessert i brennoffer og syndoffer. Disse bar jo de levittiske prester fram for sine og folkets synder. Det var ingen utvikling i det.

Jesus kom etter kjødet av Davids ætt. Det kjødet var likt alle andres kjød. Rom. 7, 18. Da Jesus kom for å gjøre Guds vilje, måtte det begynne en ofring i hans kjød. Gud ga Jesus lys over det som skulle ofres - Gud fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Jesus ofret seg selv ved en evig ånd. Hebr. 9, 14. Der begynte hans presteutdannelse. Da han hadde dødet all synd i kjødet, hadde han fullendt sin presteutdannelse, og ble opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Hebr. 5, 9-10.

Ingen kunne hindre ham i denne utvikling, for i denne ofring hadde han bare med Gud å gjøre. Hebr. 4, 13. Ved at all synd i kjødet var dødet, kunne heller ikke døden holde ham. Han kan nå, i motsetning til de levittiske prester, tjene oss i all evighet. Hebr. 7, 22-28.

Når vi er blitt Jesu disipler, må vi også hate vårt eget liv. Vi døpes til Jesu død, og dermed begynner også vi vår presteutdannelse. Luk. 14, 26-27. I denne utdannelsen var Paulus en ivrig disippel. Da han fikk kunnskap om Kristus Jesus, aktet han all den kunnskap han hadde før, for skarn. Og han sier: “... så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen fra de døde.” Fil. 3, 8-11.

I de organiserte kristelige forsamlinger kjenner de ikke denne Jesu utdannelse. De velger forstandere og eldste etter menneskelig begavelse, utdannelse på universiteter, bibelskoler og etter store stillinger i verden. Derfor blir det konkurranse om flertallet i forsamlingen, som skal velge hvem som skal sitte på plattformen.

“Om noen taler, han tale som Guds ord, om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.” 1. Pet. 4, 11.

Slike tjenere er ikke avhengige av flertallet. De er bare avhengige av ham for hvis øyne alt er nakent og bart. De er ikke i konkurranse med noen, men er kommet inn til Guds hvile. Hebr. 4, 10-13.