Legemets forløsning

Legemets forløsning

«Ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.» V. 23. — Jesus innvidde den nye og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød, inn i helligdommen. Hebr. 10, 19—20.

«For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 3—4. Der ser vi at Gud fordømte synden i kjødet, og Jesus ofret seg selv i kraft av en evig ånd, og han tjente den levende Gud. Hebr. 9, 14. Da kom ikke synden ut av kjødet. Den ble dødet i kjødet slik at kjødet ikke ble syndig. Dermed løste han legemet ut ifra synden. Han er vår forløper mot det fullkomne. Hebr. 6,1. Vi har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss. V. 19—20. Kap. 7, 18—19. Dette håp er legemets forløsning fra synden.

«Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus, ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten.» Det er det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. 1. Joh. 5, 5—10.

Mange kom til døperen Johannes, og han døpte dem i Jordan, idet de bekjente sine synder. Han ryddet veien for Jesus. Men den synden de bekjente, kom igjen. Derfor sier Johannes til folket: «Jeg døper eder med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild.» Matt. 3, 11. Jesus sier at ingen av dem som er født av kvinner er større enn Johannes, men den minste i himlenes rike er større enn han. Kap. 11, 11—12.

Her forstår vi at Jesus kom, ikke bare med vannets, men med blodets og Åndens vitnesbyrd. Det er det vitnesbyrd Gud vitnet om sin Sønn. Når Jesu død virker i vårt legeme, da vitner også Ånden med vår ånd at vi er Guds barn, og da er vi også arvinger. Da kommer vi også til Guds barns herlighets frihet. Det er legemets forløsning. Da hører vi også med til førstegrøden. Rom. 8, 15—23. Jesus er førstegrøden, og han kommer for å hente dem som hører ham til. De får del i opprykkelsen. 1. Kor. 15, 22—23. Den herlighet vi oppnår sammen med Jesus, blir i forhold til det som Jesu død har virket i våre legemer. V. 40—49.

Les Fil. 3, 8—14 og 2. Kor. 4, 6—11. Leser vi k. 6, 4—10 ser vi at Paulus’ legeme var forløst fra all bevisst synd. I alle hans lidelser kom det bare dyder fram.

I 1. Kor. 6, 9—20 ser vi hvorledes Paulus arbeidet med korintierne for at de skulle komme til legemets forløsning fra all den synd de lå under for. Likeså ser vi i Kol. 3, hvor han arbeider for å føre dem til legemets forløsning fra all den synd som bor i kjødet.

Er vi Jesu disipler, da har vi evangeliet, og vi arbeider på vår frelse med frykt og beven. Ånden vil da vitne med vår ånd at vi er Guds barn og er arvinger. Fil. 2, 12—15.