Rense seg selv, likesom han er ren

Rense seg selv, likesom han er ren

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» En kan spørre: Er det da noe å rense når vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset?

«I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hva vi skal bli, vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.»

Vi ser at med en slik vandring og et slikt håp må vi alltid stå i rensningen. Leser vi om Jesus, står det: «. . . og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» Hebr. 5, 8—10.

Vi ser tydelig at Jesus hadde en utvikling. Han lærte lydighet. Han hadde aldri vært ulydig og aldri syndet, men han hadde en vekst til hele Guds fylde. Kol. 1, 18—20. Det gikk ikke uten lidelser, og i lidelsen ble han fristet, for at han også kunne komme oss til hjelp som blir fristet. Hebr. 2, 18. Ved lydighet mot det lys Faderen gav ham, idet Gud fordømte synden i kjødet, renset han seg som Menneskesønn inntil han hadde fått del i alt det lys som var i Faderen.

Vi leser: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Joh. 1, 8. Når det oppstår vanskeligheter mellom to eller flere, kan man ofte høre av det de sier at de egentlig mener: Jeg har ikke synd! — Paulus formaner Timoteus: Gi akt på deg selv og på læren, . . . da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. 1. Tim. 4, 16. Han svarte ikke Paulus slik: Tror du ikke at jeg er frelst? Lever jeg i synd? — Nei, han forstod dette å vandre i lyset, likesom Jesus vandret i lyset.

«I elskede! det er ikke et nytt bud jeg skriver til eder, men et gammelt bud, som I hadde fra begynnelsen, det gamle bud er det ord som I har hørt. Og dog er det et nytt bud jeg skriver til eder, og det er sant i ham og i eder, for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede.» 1. Joh. 2,7—8.

Dette er den forbindelse vi må ha med Gud som hans tjenere, slik at de gamle bud stadig blir nye. For Ordet er Gud, og vi er på langt nær kommet til det lys som Guds ord har å gi oss. Og uten stadig rensning, blir det heller ikke stadig vekst. Det er jo det samme Guds ord vi leser på møtene, og hvis vi ikke vandrer i lyset, likesom han er i lyset, så virker det slik at vi blir gamle og utbrente. Derfor må de ofte ha nye predikanter i de religiøse forsamlinger. Men hvis vi stadig fornyes i den Hellige Ånd, blir vi aldri gamle eller utbrente. Gud være takk for denne nåde!