Overgitt dem budene

Overgitt dem budene

Det var Jesu disipler som av Jesus selv, ble overgitt de største evighetsrikdommer. I firti dager etter sin oppstandelse talte han om det som han selv først hadde levd, og så kunne overbringe sine disipler. Hvert bud han hadde fått av sin himmelske Far, var levd og prøvd. Med stor frimodighet kunne disiplene nå dra ut over hele jorden og forkynne det de også levde og lærte andre å leve.

I hvert bud var det ånd og liv, ja overflod av liv. Hvor alvorlig og nødvendig det var å holde budene ser vi når Timoteus fikk den kraftigste formaning av Paulus:

«Jeg byder deg for Gud som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, som den salige og alene mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se, han tilhører ære og evig makt. Amen.» 1. Tim. 6, 13—16.

Jesu Kristi bud blir i dag tilsmusset med tvil og vantro og som slettes ikke er nødvendige for vår frelse og utvikling. Vi har derfor en stor og hellig oppgave i vår tid å holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. Vi skal våke over at budene ikke blir forfalsket og gjort verdiløse. Hvert bud inneholder en evighetsrikdom som overgår all annen rikdom. De som holder dem og lærer andre å holde dem, skal kalles store i himmelens rike. Matt. 5, 19. Hvert bud i Bergprekenen og ellers i den nye pakt, er evigetslys fra Gud og strålte frem fra Jesus renhet og klarhet og fra apostlenes hjerter. Med hvert bud følger de største løfter og en indre urokkelig fred og glede. Et budløst evangelium er en hån mot det sanne evangelium som er full av Guds kraft og visdom. Ved lyset fra Kristi bud ble farisernes og de skriftlærdes hykleri belyst.

«Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet. Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.» Matt. 23, 27—28.

Jesus hatet en ytre fasade uten hjertets renhet. Det var hykleri og urettferdighet. I dette hykleri raste de mot Jesus helt til de fikk spikret ham på korset.

Hvert bud er en stor betroelse til de utvalgte, og evig dom for dem som lukker sitt hjerte for dem. I den gamle pakt ble budene skrevet på stentavler og gav en ytre herlighet ved utskillelse fra hedningefolkene.

I den nye pakt blir de skrevet i et nytt og rent hjerte, og gir et indre liv i samfunn og evig broderskap med Kristus og de hellige.

«Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi innen i eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi innen i eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» Esek. 36, 26—27.

I dette kjødhjertet skrives livets Ånds lover i det nye og rene hjertet.

«For Gud som bød at lys skulle skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss.» 2. Kor. 4, 6.

«Dersom I holder mine bud da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen. Dette er mitt bud at I skal elske hverandre liksom jeg har elsket eder.» Joh. 15, 10—12. Ved lydighet mot Kristi bud kommer vi inn i den fullkomne kjærlighet, som gjør det mulig å elske hverandre likesom Kristus har elsket oss. Det er vel det største vi kan nå frem til ved Kristi kjærlighet. Vi kan da også elske alle mennesker mens de enda er syndere.

I denne lydighet og hengivelse kan vi få Kristi fullkomne glede i oss. I denne indre glede har vi den store styrke til å vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. Ef. 5, 2.