Bare to grupper

Bare to grupper

«La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!»

«Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.»

Nå er det en veldig stor gruppe som vi kaller ufrelste. Der er jo millioner. Og så er det en gruppe som kalles troende — eller de frelste. Der er også millioner. Av dem er det mange partier med hvert sitt navn. Jesus ber: «Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, forat de må være ett, likesom vi.»

«Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg.» Joh. 17, 11—21.

I dag er det tydelig at alle disse religiøse partier skikker seg mer og mer lik verden både i klær og liv. Om en lærer i blant dem lever i synd, da roper de på nåden, og at en må tilgi. Om de er skilt og gift igjen, så fortsetter de i ledelsen. — Vi ser at alle disse religiøse med forskjellige partinavn glir sammen med de ugudelige til ett parti, og Jesus har ikke gitt løfte om å være midt iblant dem. Matt. 18, 19—20.

De ugudelige som ikke kaller seg kristne, kan Satan lett forføre. Men de som kaller seg kristne, i alle religiøse partier, skal Gud sende kraftig villfarelse så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. 2. Tess. 2, 9—12.

I dette virvar er det en røst fra himmelen som roper: «Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» Åp. 18, 4—5.

Her leser vi hvorledes det utvikler seg til disse to grupper før Guds straffedommer kommer. En må altså elske sannheten for å bli fridd fra all forførelse. «Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv.» «. . . for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» 1. Tess. 5, 4—9.

«Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt, men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» 1. Kor. 11, 31—32.

Når vi dømmes, da er det et bevis på at vi elsker sannheten, og da kommer vi i den gruppen som er rettferdig og fremdeles gjør rettferdighet, og den hellige som fremdeles helliggjøres. Vi er blant dem som er kalt ved evangeliet til å vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14.