Profetisk lys i dyster villmark

Profetisk lys i dyster villmark

«Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» 2. Pet. 1, 19.

Her står det mørkt sted, men på svensk: «dyster villmark.» Det finnes ikke noe fastere enn det profetiske ord og ikke noe klarere enn det profetiske lys. På denne klippe ville Jesus bygge sin menighet, og dødsrikets porter skulle ikke få makt over den. Matt. 16, 18. «For aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» 2. Pet. 1, 21.

Ingen makt kan beseire menigheten på klippegrunn. Den bygges ikke opp etter menneskers vilje, men i Åndens visdom og kraft. Intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 2. Pet. 1, 20. Alle mennesketanker som reiser seg mot menigheten, kommer på skam.

I den dystre villmark er det alle slags tanker og meninger. Det er stridigheter og partier over alt. Det er et religiøst mørke og kaos som aldri før. Det er bare det profetiske ord og lys som kan gi visdom og fred. Gud kan ikke sette sitt godkjennelsesstempel på noe av dette.

Det er bare en vei ut fra dette kaos, og det er å kaste seg ned i dyp erkjennelse av at man ingenting kan eller forstår. I vårt kjød er intet godt. I denne selverkjennelse og dype fattigdom vil Gud betro oss sitt profetiske lys, og vi blir født på ny ved sannhets ord. Vi blir nye skapninger med en helt ny forståelse. Vi får et nytt hjerte med nye lover i en ny Ånd. I det profetiske lys blir Ordet oss betrodd idet vi er blitt hans disipler med et rent og mottagelig hjerte for det profetiske ord og lys. I dette lys vil vi kjenne dommen over alle selvets krav til dypere frelse og renselse etter Jesu forbillede fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 3, 18.

I 1. Tim. 4, 7 står det: «Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr, øv deg derimot i gudsfrykt.» Det er ikke tid til slik tomhet, mens vi venter på Jesu Kristi komme.

Men når det profetiske lys fra den opphøyede herlighet lyser inn i den dystre villmark, og vi hører talen fra himmelen, da kan vi tale klare ord til formaning, oppbyggelse og trøst. 2. Pet. 1, 16—17.

Vi må være i en bestemt stilling som hans utvalgte, for å høre talen fra himmelen, og det er å være ydmyk og saktmodig av hjertet. Paulus var redd for kloke mennesketanker uten det profetiske lys. Både onde og menneskelige gode tanker kommer frem fra kjødets villmark. Prost Wetterlund kaller det for hvitt kjøtt.

Det som er av kjød, er kjød, og det som er av Ånden, er Ånd. «For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.»

Stort er det å kunne høre røsten fra den opphøyede herlighet og adlyde den. Det er den gode hyrdes røst.