Av Elias Aslaksen. Er det noe menneskene føler seg sikre på, så er det vel at det er umulig å bli feilfri i denne verden. Og dog sier Skriften det stikk motsatte, ikke at det er lett, men at det er vanskelig — og mulig. Dette at det er mulig, er ganske enkelt sagt ved disse Jesu ord: «alt er mulig for Gud», og «alt er mulig for den som tror.» Men det er også sagt direkte og tydelig på flere andre måter, f. eks. i Ef. 5, 27: «uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.» Altså: intet å peke på, eller sette fingeren på, intet å bemerke. Dette betyr: fullkommen etter samvittigheten, etter det lys man har. Det betyr slett ikke at et større lys ikke finner mere å dømme i mitt liv. Helliggjørelsen fortsetter. Dette uttrykker Paulus tydelig flere steder, f. eks. i 1. Kor. 4, 4: «for vel vet jeg intet med meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort . . .» De fleste kan dessverre absolutt ikke si dette i sannhet, tvert imot vet de godt at både dette og hint burde være annerledes i sitt liv. De vet godt at de ikke er feilfrie. Men hva de fleste av dem ikke vet, fordi de ikke tror, det er at det er just dette de er kalt til, og kan nå — rett forstått. — Et annet kraftig ord, som med all tydelighet uttrykker dette vårt høye kall, finner vi i Jak. 1, 4: «Tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noe.» Fullkommen og hel, det betyr feilfri. Ikke mangle noe, det betyr også feilfri. Man har altså da enhver dyd, og ingen udyd. Og i den svenske bibeloversettelse står det bokstavelig talt enda tydeligere: «uten feil og uten brist». Og vi er uskyldige i denne sak, da dette høye kall jo ikke er oppstått i våre hjerter, men i Guds. Han har i sin usigelig store kjærlighet villet det slik. — I denne store grad har han villet dele med oss. — Det er således ikke synd å tro dette, og søke dette! Men, tvert imot, er det stor synd å tvile på det. Jesus sa: «Ånden skal overbevise om synd fordi vi ikke tror.» La oss da tro det, søke det og nå det!