Tre årsaker til stadig glede og fryd

3 vidt forskjellige årsaker til stor og stadig glede og fryd

I) at all vår synd er tilgitt og utslettet, og vårt navn skrevet i livets bok. —

II) Alle herlige håp som vi har etter Skriften, om å få del i alt det som der er lovet, når vi bare oppfyller betingelsene som er satt for hvert enkelt løfte. Det er alt i alt usigelig meget, og uutsigelig herlig! —

III) Den glede som automatisk oppstår etterhvert som vi oppnår og utøver det som vi har hatt et levende håp på å nå og bli istand til. Det er istand til å gjøre, noe som man ifølge lykkes i vårt liv øyeblikkelig skaper himmelsk glede og fryd!

Altså øker vår glede etterhvert som vi gjør fremskritt på livets smale vei, etterhvert som det lykkes mer og mer, og bedre og bedre. Og Guds bestemte vilje er at vår lykksalighet skal komme til å nå til svimlende, uante høyder.

Noe som de fleste ikke har forstått, og derfor heller ikke har kunnet gjøre, det er virkelig å glede og fryde seg i håpet, med andre ord over det man ennå ikke har fått, og ennå ikke har gjort, eller ennå ikke har vært istand til å gjøre, noe som man ifølge Skriften kan se tydelig for sine øyne i det levende håps fjernsyn! Det lønner seg ekstra godt å ta seg god tid til oppmerksomt, og ettertenksomt å skue inn i alt det som Skriften kan gi oss levende håp om, og så følge, adlyde, den særdeles virkningsfulle formaning i Rom. 12, 12.

«Vær glade i håpet!»

Forutsetningen er da at håpet ikke bare er teoretisk, og står i boka. Men at det er spill levende, og derfor virkningsfullt i vårt indre. Det er dessverre vanskelig for de fleste, men langt fra umulig, å få seg til å glede seg over noe de ennå ikke har fått del i. Man kan så lett tenke at dette ikke passer seg, at det ikke er riktig, men at det tvert imot ville bli en slags hykleri. Men hvorledes kan det være det, når Skriften formaner oss til det? Svar utbedes!

Just hva dette angår, har de fleste et hull i sin livsforståelse, og dette er meget skjebnesvangert. Dette er en hovedårsak til at det går smått og dårlig med mange, og at det kan gå helt i stå. Gud har nemlig ordnet frelsens vei slik at det er nettopp ved dette levende håp at vi skal oppnå den herlige frelse, forvandling og fremgang som vi inderlig ønsker å få del i.

Vi kan også si det slik: Denne manglende rette livsforståelse er det samme som at en er syk. Det er den riktige diagnose. Og da hjelper det ikke med medisiner for andre sykdommer. Det mangler et bestemt stoff. Og dette stoff må nødvendigvis tilføres oss, ellers går det ikke bra.

Det må jo nødvendigvis ta noe tid før det kan bli noe større av den glede som kommer av at det lykkes for meg å gjøre all Guds vilje på alle områder. Just derfor har Gud ordnet det således at jeg allikevel på et tidlig stadium kan være full av glede, nemlig den glede som kommer av et levende håp om å nå alt dette som jeg ennå ikke har nådd!

Lenge leve dette levende, virkningsfulle håp som ikke beskjemmer!

Det er særdeles betegnende at Gud kalles håpets Gud. — Rom. 15, 13.

Å være håpløs eller motløs når man tror på håpets Gud, er meningsløst.

Det er stor dårskap å håpe på noe som helst annet enn å håpe på Guds hjelp.

Til alt ditt håp, legg nytt håp!

Til all din glede, legg ny glede!

«Jeg vil alltid håpe». Salme 71, 14.