Stå opp, bli lys!

Stå opp, bli lys!

Vi leser i formaningen til Timoteus: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Tim. 4, 16.

Når en gir akt på seg selv og på læren, og holder ved med det, da frelser en seg selv. Det blir det talt meget om blant oss. Det har også båret veldig frukt, slik at vennene har fått stor tillit både på skoler og arbeidsplasser. Det gir en god grunnvoll for å følge den andre formaning: «og dem som hører deg.»

Denne formaning er det talt mindre om. Derfor har mange oversett denne formaning. De tenker, og mange sier: Det er livet det kommer an på. Det er livet som skal tale. — Det er sant, men taler du ikke, får du selv æren for ditt gode liv. Er det ikke ved evangeliet du er blitt frelst og er kommet til det liv du lever? Da må du også gi evangeliet æren for det, og da må du tale. Skal du bli til frelse for andre, må du la dem høre deg. Du må gi dem evangeliet, det som frelser fra synden og løser alle problemer.

Vi opplever i dag, i en grufull grad, hva som står videre: «Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene.» Hat og umoral tiltar i en uhyggelig grad, og F.N. er maktesløs. De ufrelste mennesker ser intet lys, og de har intet håp om noen bedring. Alle du omgås, har sine store problemer, særlig i familien, og de frykter. Du har funnet løsningen i ditt liv, og har et herlig samfunn i hjem og menighet, men lar ikke din omgivelse få høre det. Det er jo en forbrytelse. 2. Kong. 7, 9.

Dette må det bli en forandring på. Du må se alvoret! «Stå opp, bli lys!» Da skal du få oppleve det som står videre, i en langt større grad enn du har: «For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.» «Og folkene skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.»

Det er nådens tid, ja avslutningen av den tiden. Nå må vi alle, mer enn noen gang, forkynne evangeliet, og det vil bli en innhøstning av de oppriktige. Vi må være vår gjerning, vårt kall, bevisst. Gud har ved evangeliet oppreist oss til å lyse opp for de sørgende i det mørke som tykner til.

«La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp — for han er trofast som gav løftet —.» Hebr. 10, 23. Mange, og særlig unge, er ikke kommet til den fulle frelse som evangeliet gir, og de synes ikke at de kan si noe. Hebr. 7, 25. Du synes ikke du er en pryd for Guds, vår Frelsers lære. Titus 2, 10. — Nei, men du har fått troen på nåden som utvirker denne herlige frelse, slik vi leser i vers 11—13.

Da leste vi at vi skulle holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet. Hebr. 4, 14—16. Når du har fått den troen, hvorfor skal du tie? Det er rene forbrytelsen. 2. Kor. 4, 13.

Du skal ikke gi deg ut for å være bedre enn du er. Men du skal bekjenne ditt håp, den frelse evangeliet gir. Om du lider nederlag, og noen spotter, da må du holde «uryggelig» fast ved bekjennelsen av ditt håp. Si til dem: Bare vent, så skal dere se at jeg blir frigjort fra det som dere ser jeg er slave under. — «Den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.» 1. Pet. 2, 6.

«Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.» Kom med i vekkelsen nå i det mørke som dekker jorden. Sett din lit til Herren og den Hellige Ånds kraft. Ap. gj. 1, 8.