Vredens kar - miskunnhetens kar

Vredens kar — miskunnhetens kar

«Til Moses sier han: Jeg vil miskunne meg over den som jeg miskunner meg over og ynkes over den som jeg ynkes over. Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.»

Det kan høres urettferdig ut, men vi kan være trygge for at han ikke tar feil, han som kjenner alle ting fra begynnelsen av. «Utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod.» 1. Pet. 1, 1—2.

«Som skrevet er: det finnes ikke en som søker Gud, alle er avveket.» Rom. 3, 10—18. I denne situasjon som vi er kommet i ved fallet, er det kar til ære og kar til vanære. Og Jesus sier: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drager ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» Joh. 6, 44—45. Budskapet utgår til alle, men få hører og lærer av Faderen. Men de som gjør det, er miskunnhetens kar, og de kommer til Jesus. Jesus vil gjøre et verk med dem. Ef. 2, 10. Da kan Gud «også kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet.»

I den tiden da Gud «i stort langmod» tåler vredens kar, blir miskunnhetens kar dannet til herlighet. Vi har mange bevis på det i Det gamle testamentet. Det står om Guds langmodighet som ventet i Noahs dager. Det var en forferdelig tid, men Noah fulgte ikke med i datidens velstand og synd, men ble dannet til ærens kar. — Vi leser om Josef. Det så ikke ut som han hadde Guds velsignelse over seg. Men i den tiden da Guds langmodighet hvilte over vanærens kar ble Josef dannet til fyrste over Egypten og til redningsmann for sin slekt. Under Faraos herskemakt ble Israel dannet til et folk som Gud kunne vise sin herlighet på. Slik også med Moses. Leser vi om David og Saul, blir det likedan. Likeså med Haman og Mordekai, Esters bok. Og mange, mange flere.

Det var i stor trengsel Paulus viste seg som Herrens tjener. 2. Kor. 6, 4. «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan opphøye eder i sin tid.» 1. Pet. 5, 6. «. . . så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner, for dertil ble I kalt, at I skal arve velsignelse.» 1. Pet. 3, 9.

Gud bruker ikke ærens kar til å gjøre ondt eller hevne noe. Det bruker han vanærens kar til. 1. Sam. 24, 13—14. Og Jesus sier: «Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder.» Matt. 5, 44. «Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger.»

Vær ditt kall bevisst! Som ærens kar vil Gud bruke deg bare til det som er godt og velsignet. Og ved Guds langmodighet over vredens kar skal du renses og dannes inntil Guds time er inne til å kunngjøre sin herlighets rikdom over deg som miskunnhetens kar, som han har beredt til herlighet. Rom. 12, 19—21. 2. Tess. 1, 5—10.