Bare kreve av andre

Bare kreve av andre

Dette er djevelsk, og står i klasse med bare å dømme andre, og med å anklage andre. Da drives man av kravets ånd, lider av dømmesyke, og drives av anklageånden. At dette er satanisk fremgår tydelig av Åp. 12, 10: «. . . våre brødres anklager . . . han som anklager dem for vår Gud dag og natt.»

Kreve av andre, dømme og kritisere andre, istedet for å dømme seg selv, og å anklage andre, det er alt sammen djevelsk. —

Og dette faller helt sammen med hva Jakob skrev om den «visdom» som er nedenfra, og som er djevelsk. Jak. 3, 15.

Man er da vis, klok, og dyktig til det som ondt er! —

Kreve mest av de andre, og bare litt av seg selv.

Dette er menneskelig, kjødelig og sanselig. Det minner om begrepet likestilling. Når teorien er likestilling, blir det i praksis gjerne slik at man blir noe overordnet istedet for likestillet. — Slik også når kravene skal fordeles likelig! Pass nu på at du ikke krever adskillig mer av andre enn av deg selv. — For det er fullt ut menneskelig og kjødelig. Det duger derfor slett ikke. Man kan ikke bli skikkelig lykkelig på den måten. Det stemmer jo heller ikke med Guds ord. Kun ved å tro, elske og lyde Guds ord kan man bli himmelsk lykkelig.

Absolutt ikke å kreve noe som helst av andre.

Dette er åndelig, guddommelig og himmelsk. «Gi hver den som ber deg, og om en tar fra deg det som ditt er, da krev det ikke igjen.» Luk. 6, 30. Det var et kolossalt lys Jesus kom med, langt, langt sterkere enn det lys som var i den gamle pakt. Men så kom han også med en usigelig meget større og herligere frelse. —

Gi hver den som ber deg! Opphør av alt som heter, og er, krav! «Og fant eder med glede i at eders gods ble røvet . . .» Hebr. 10, 34. Det var noe helt annet enn å kreve! Ja, det stikk motsatte! Det var sann, fullblods kristendom! Halleluja! Det var just å holde dette Guds bud med glede, ja å stortrives ved å gjøre dette! Og slik er det med all Guds vilje. Hvis vi ikke gjør hans vilje med glede og takknemlighet, da blir det ikke godkjent av Gud. — Å gjøre alt med glede og takknemlighet, det er guddommelig!

Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv. Matt. 20, 28. Altså bare å være interessert i hva en selv skal gjøre, uten noe som helst krav om hva andre skal gjøre! Dette er de fotspor han har etterlatt, oss til etterfølgelse. —

Og dette igjen faller jo helt sammen med Peters ord om ikke å lide som en som blander seg i andres saker. 1. Pet. 4, 15. Merk deg, at denne synd står i klasse med mord. — Det er soleklart at alt må gå best ved at enhver passer sin egen gjerning, istedet for å blande seg i de andres saker. —

Det er livet om å gjøre å få utryddet alt som heter krav til andre, ja, så gjennomgripende grundig som vi f. eks. finner uttrykk for det i 5. Mos. 13, 16, slik at alle mulige krav blir brent opp, og etterlater seg en grushaug for alle tider! Det skje!

Man bør i det hele tatt ikke hverken forlange eller vente noe av andre! Dette har også den herlige fordel at alt som heter å bli skuffet over noe eller noen, bortfaller. — Det motsatte derimot, det bringer skuffelser på løpende bånd! Noe så dumt.

Hvor godt å ha det slik: Hvem skal betale? Det skal jeg! Hvem skal gjøre dette? Det skal jeg. Hvem skal gjøre dette? Det skal jeg. Hvem skal gjøre hint? Det skal jeg. Hvem skal passe på dette? Det skal jeg. Hvem skal gjøre sine saker bedre? Det er nettopp meg. Hvem bør gjøre noe for at forholdet skal bli bedre? Just jeg skal gjøre det. Hvem trenger til å elske mere? Derom ingen tvil! Nettopp jeg! Jeg er mannen! Og dette er en stor fordel! For jeg kan jo ikke bestemme over andre, men derimot over meg selv. Ære være Gud!

Dette er lykkens vei, åpen for meg og for deg!

Lykke til!