Tjene i bokstavens gamle vesen eller i Åndens nye vesen

Tjene i bokstavens gamle vesen eller i Åndens nye vesen

«Men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.»

Her ser vi to måter å tjene Gud på. Ved at Israel fikk loven, ble tjenesten for bokstav innført. «Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet, men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.» 1. Kor. 6, 18. Vi ser at hor kommer i en særstilling, og det var dødsstraff for det. Joh. 8, 5. Bokstavens tjeneste er også kalt «dødens tjeneste». Den fremsto i herlighet. Loven kunne bare dømme synden når den kom ut av legemet i gjerning, og det var en veldig jordisk herlighet ved bokstavens tjeneste. Ved den ble kjødet med dets lyster og begjæringer holdt i sjakk. Vi kan si det slik: Hvis de var tro i bokstavens tjeneste, ble legemet holdt utvortes rent. Men det var en tjeneste for menneskers åsyn. Når kongen sviktet, og presteskapet sviktet, brøt ugudeligheten ut, og fordervelsen kom over folket. Da ble de slaver under andre.

Vi ser at dette er utviklingen i vår tid. De normer vår grunnlov var bygget opp på var tatt fra Bibelen. Nå vil mange ha kristendomsundervisningen ut av barnehager og skoler, og lovløsheten og fordervelsen velter inn over de såkalte kristne land. Folkene modnes for den lovløse — Antikrist. 2. Tess. 2. Det som stenger for lyster og begjæringer, tas vekk og syndige gjerninger likesom velter ut av legemene.

Dog lovens krav var også: «Du skal ikke begjære», men så lenge det var innenfor legemet, var loven maktesløs. Men det loven ikke kunne, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i blod og kjød som oss, Hebr. 2, 14—18, og fordømte synden i kjødet. Den ble fordømt som fristelse, før den kom inn i hjertet, og kom den ikke inn i hjertet, kunne den heller ikke komme ut av legemet, for fra hjertet utgår livet. Mark. 7, 21. På den måte ble loven oppfylt ved Jesus.

Når nå Gud fordømte synden i kjødet hos Jesus, var Jesus ofret. Han lærte lydighet av det han led. Han kom i fristelser og led i kjødet, slik at den synd som Gud fordømte i kjødet, ble dødet. Dermed beseiret han Satan, som hadde sin tilknytning til kjødet. Dette er kalt for Jesu lidelse og Jesu død. 1. Pet. 4, 1—2 og 12—13. Hebr. 4, 15—16 og 5, 7—10.

Dette verk gjorde ikke Gud i Jesus for Jesu skyld alene, men «forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 3—4. Etter at Jesus var fullendt, fikk han den Hellige Ånd av sin Fader, og den utgjød han på pinsedagen. Ap. gj. 2, 33. Nå skal Den Hellige Ånd gjøre den samme gjerning i oss, som Faderen gjorde i Jesus. Joh. 16, 12—15. Da må også vi være ofret likesom han. Jesus sier at ingen kan være min disippel uten at han oppgir alt og hater endog sitt eget liv. Luk. 14, 26—27 og 33. Som ofret står vi der som Jesus idet han trådte inn i verden: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7. Da kommer vi inn i «samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 10.

Dette er å tjene i «Åndens nye vesen». Ved Åndens lys blir synden fordømt i kjødet. Derved lærer jeg å skille mellom godt og ondt. Ved lydighet blir Jesu død virksom i meg, og det blir Jesu liv som kommer ut av mitt legeme i stedet for begjæret. 2. Kor. 4, 10—11. Da får jeg del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 3—4. Denne herlighet overgår langt den herlighet som fremkom ved bokstavens tjeneste. «For det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.» Ved Ånden er vi kommet inn i den frihet at vi som skuer Herrens herlighet, «blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet.»

Ingen kan tjene i Åndens nye vesen uten at han hater sitt eget liv. Ånden døder ikke legemets gjerninger, men jeg må tjene Ånden og ved Ånden døde legemets gjerninger, da kommer jeg til liv — guddommelig natur. Rom. 8, 12—13. Paulus sier: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» Gal. 5, 16 og 24. Nei, da døder jeg det ved Ånden. Ingen som vandrer for menneskers åsyn, kan tjene i Åndens nye vesen, for begjæret er skjult. Bare de som elsker sannheten og hater sitt eget liv etter kjødet, vandrer for Guds åsyn og kan tjene i Åndens nye vesen.

På denne måte blir jeg også «duelig til å være tjener for en ny pakt.» Da kan jeg komme menneskene til hjelp, slik at de blir «likedannet med hans Sønns billede.» Rom. 8, 29. Denne tjeneste utførte Jesus overfor den kvinne som ble grepet i hor, da han kunne si: «gå bort og synd ikke mer!» Tenk for en herlighet å føre kvinnen inn i et slikt liv, i motsetning til bokstavens — fordømmelsens tjeneste, som de skriftlærde holdt på med.