Velsign og forbann ikke!

«Velsign! og forbann ikke!»

«Så I ikke gjengjelder ondt med ondt, eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner, for dertil ble I kalt, at I skal arve velsignelse.» 1. Pet. 3, 9.

Vårt himmelske kall er kort og godt å velsigne, og dernest å bli velsignet, og arve velsignelse. Vi kan med rette si at det glade og gode budskap dreier seg om velsignelse, altså å bli inderlig frelst og forvandlet, usigelig langt bort fra all levning av alt som ondt er!

De aller fleste omvendte mennesker tror ikke i det hele tatt på noe som i en slik grad er hellig, rent og godt og edelt og velsignet, trass i alle Skriftens herlige og sanne ord om dette vårt himmelske kall.

Fordyp deg i Bibelordbokas ca. 150 skriftsteder om dette vårt herlige kall! —

Derav fremgår med all tydelighet at noen skal velsignes fordi de har trodd, eller vært lydige, eller vært trofaste, eller vært utholdende, eller oppofrende i tjenesten osv., med andre ord fordi de er det verd, i Guds øyne!

Og at andre skal velsignes av en helt annen grunn, alltid av samme grunn, nemlig som en hjelp, for å vise dem at vi ikke er imot dem fordi det er smått stell med dem på en eller flere måter, overensstemmende med dette ord: «For Han lar sin sol oppgå over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» Matt. 5, 44—48.

Vi skal være som Gud. Han styrer sol og regn. Det kan jo ikke vi gjøre, så for oss må det jo nødvendigvis bety at vårt åndelige solskinn skal skinne for alle og enhver, og at velsignelsens regnstrømmer fra vår side også må komme over dem som ikke har fortjent det, i håp om at det må hjelpe dem.

Det skal en grundig og allsidig frelse til for å kunne leve slik. — «Den som velsigner, skal trives.» Ord. 11, 25. Dette er et enkelt og greit hovedord for hele vår livsførsel! La det ordet være vårt livs motto!

«Vi blir utskjelt — og vi velsigner!» 1. Kor. 4, 12. Når det er blitt vår nye natur, da er det skjedd stor forvandling i vårt indre. —

«Tvert imot velsigne, dertil ble I kalt!» 1. Pet. 3, 9.

«Mettet med nåde, og fylt med Herrens velsignelse.» 5. Mos. 33, 23. «En trofast mann får rik velsignelse.» Ord. 28, 20. «Velsignelsens regnstrømmer skal det være!» Esek. 34, 26.

«Den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.» 2. Kor. 9, 6. Altså: Strø ut velsignelser!!! Tjene ham, og velsigne i hans navn, ja, dette er helt avgjort vårt høye himmelske kall!

Høylovet være Herren! fordi han elsker oss så usigelig høyt, at han gjerne vil omskape hvilken som helst elendig stakker til et så velsignet liv. —