Frihetens fullkomne lov

«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han blir (svensk) salig i sin gjerning.» Jak. 1, 25.

Det frivillige er alltid det mest fullkomne, og samtidig også det saligste, det triveligste, først og fremst for den som gjør gjerningen, og dernest for dem som man gjør gjerningene for. Gud elsker en glad giver, og det er det samme som en frivillig giver. Det motsatte er tvang og trelldom. Og dette er utrivelig for begge parter. —

Vi har også andre herlige uttrykk for alle disse herlige gjerninger i 2. Kor. 8, 1—5. Hva her står, er vel nesten enestående i verdenshistorien!

De ga etter evne, ja, over evne, av egen drift, og ba inntrengende om å få lov til det! —

Og først og fremst ga de seg selv! For en gavmildhet! Og opphavet var, som vi ser av vers 2, deres overvettes store glede, enda de var hårdt prøvet med trengsel og dyp fattigdom. —

Lykksalige var de før, de ga nesten mere enn de hadde, og enda mer lykksalig var de nok etter at de i slik en høyst usedvanlig grad hadde fulgt frihetens fullkomne lov. —

Til slik en frihet har Kristus frigjort oss. Gal. 5, 1. Joh. 8, 32. Rom. 6, 18. Rom. 8, 2. Rom. 8, 21. Det gjelder bare å benytte seg av denne herlige, saliggjørende, elskelige frihet!

Tenk på alt det vi har lov til, alt det vi har frihet til! — Vi kan tjene og gi vårt liv på mange måter alt vi har lyst og anledning til, være barmhjertige, låne bort og gi bort av hjertets lyst, be så meget vi vil, takke så meget vi vil, elske alle mennesker, hvorledes de enn er, ubegrenset og uten unntagelse, skrive stadig vekk til oppbyggelse, trøst, formaning og hjelp på utallige måter, besøke og ta oss av syke og skrøpelige og derved glede både oss selv og dem. Og helt fritt er det å underordne oss, og bøye oss og føye oss etter andre. Og det står helt fritt å fornedre oss selv, og å nøye oss med minst mulig av det jordiske, så trivelig og nyttig som det er! Og det er full frihet til for fredens skyld å lide all slags urett, ja å finne seg med glede i dette. Noe så festlig som det er! Og vi kan fritt avholde oss fra all slags tomt og unyttig snakk, Og således stortrives i Guds velsignelse. Og det er full frihet til å opphøre med å ha noe som helst krav til noe som helst menneske. Og derved stortrives man også! Det motsatte er bare å pine og plage seg selv unødig! —

Herlige, vidunderlige, frihet, hvortil Kristus har frigjort oss! —

Å, hvor det gjelder å benytte anledningen, med største glede og takknemlighet! —