Å skamme seg

Å skamme seg

Å skamme seg ved Jesus, eller ved Guds ord, det er skammelig! Og da skammer han seg ved oss. Å skamme seg over det som er hellig og rent, edelt og godt, det er i høy grad skammelig!

Og når man ikke skammer seg over det som er ondt og urent og syndig, over enhver overtredelse og ulydighet og etterlatenhet, da er dette også skammelig. Esras 9, 6: «Min Gud! Jeg skammer meg og blues for å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud . . .!»

Men det er ikke bare de aller groveste ting som gir god grunn til å skamme seg. Tvert imot! Hvilken skam! å være lite interessert i Guds ord! For en skam ikke å være kokende het av gjenkjærlighet til Kristus!!! Hvor skammelig å ha vært omvendt i mange år, og allikevel ikke har gjort stor fremgang! Kanskje: Ingen fremgang!!!

Og når man trass i dette, og meget mere til, allikevel ikke skammer seg, ja da er det svært smått stell!! Da er det mangelfullt med bedrøvelse etter Guds sinn, med selverkjennelse, og med hunger og tørst etter grundig frelse og fremgang i ånd og sannhet. Da trengs det en radikal omvendelse!

«De hverken skammer seg eller kjenner til blygsel.» Jer. 6, 15. —

Dette ordet passer i dag på hele menneskeheten, og dessverre også på såkalte kristne, og til en viss grad også på virkelige kristne! Blygsel og bluferdighet og skamfølelse er så å si for de aller fleste fremmedord, hvis betydning man ikke kjenner. —

Å skamme seg over hva man har gjort eller sagt, eller over hva man har unnlatt å gjøre eller si, er fremmede begreper.

Saken er den at det å skamme seg over sin dårlige og mangelfulle oppførsel er et troverdig uttrykk for mottagelighetens lover. Det er meget håpefullt for alle som sørger over seg selv, for alle som skammer seg over at det ennå ikke er blitt meget bedre med dem!

Vi har et særdeles treffende ord i Esek. 43, 10 og 11: «Tal . . . så de må skamme seg . .» Og så kommer et av Skriftens herlige løfter, som dessverre er meget lite kjent, og enda mindre benyttet! Må det heretter bli godt kjent, og godt benyttet: «Og når de skammer seg over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem . . .» nemlig det de trengte til å vite, ja da skulle de få det sanne lys, så de derved kunne bli lykkelige.

Det er altså svært viktig å skamme seg, å være så sannhetskjærlig, så selverkjennende, at man av hjertet gjør det, av egen drift. —

Jo mere man alvorlig og nøyaktig stanser opp for hvert enkelt skriftsted, jo mere kan man finne å skamme seg over. Men det er ikke vanlig at man leter i Skriften for å finne noe slikt. — Men bedre sent enn aldri! Begynn nå å lete etter din skam, så det kan bli slutt på den innen Brudgommen kommer! Det skje! —

«Min Gud! Jeg skammer meg.» Esr. 9, 6. «Hele dagen står min skam for mine øyne.» Salme 44, 16.

«Legg vinn på å fremstille deg for Gud . . . som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over!» 2. Tim. 2, 15.

Les bibelordboka under: Skam — Skamløshet — Skamme seg — Skammelig. Ja, må det bli slutt på all vår skam både dypt og drøyt, både i det åpenbare og i det skjulte, så vi helt og holdent kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære! — Ikledd samtlige Åndens frukter, og samtlige Kristi dyder, i fullt monn! —