Stevnereferat: Nyttår 1972/73

Nyttårsstevne 1972-73

Gud gav oss igjen et overmåte velsignet stevne på Brunstad i Stokke. Vi var samlet ca. to tusen venner fra mange land, og de aller fleste var ungdom.

Venner fra de nærmeste byer reiste frem og tilbake for overnatting, ellers var det plass for de andre inne på vårt område.

Fra følgende land kom det venner: Sveits 38, Tyskland 43, Nederland 66, England 4, Belgien 2, Canada 1, Frankrike 6, Østerrike 5, Danmark 43, Sverige 20, Finland 4.

Det er gjerne slik at de utenlandske venner som kommer til et stevne, gjør alt for å komme tilbake igjen og igjen. De kommer ikke som turister, men for å bli oppbygget som lemmer på Kristi legeme. Sannhetens ord forener oss i et evig, herlig og opphøyet broderskap. I disse ca. sytti år som vekkelsen har vært iblant oss har det aldri vært splid, og skilsmisser har så og si aldri forekommet. Det vanlige er at kjærligheten og lykken øker med årene, og de fleste av vennenes barn kommer frivillig med og gleder seg i samfunnet. De blir født påny ved troens ord til et nytt liv. Vi har tro for en lys og herlig fremtid i samfunnet med Kristus og de hellige i lyset. Det spiller ingen rolle om motstandere fordømmer oss, når Gud velsigner oss.

Det kom frem på stevnet hvorledes enhver sak har to sider, og br. Aslaksen siterte da Hebr. 1, 9: «Du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Begge deler må til for å bli salvet med gledens olje. Det blir også slik når det gjelder sannhet og løgn og alt annet. Vi kan alle prøve oss i dette at vi ikke har større kjærlighet til Kristi dyder enn vi hater det motsatte. Elsker vi å tale sannhet, så hater vi de mange tomme, unyttige og usanne ord. Har vi brennende kjærlighet til Kristus, så har vi et tilsvarende brennende hat til synden, og vi gjør da rask fremgang på livets vei i alt det gode. Hvis det ikke er blitt noe særlig ut av vår kristendom i løpet av en tid eller noen år, så kan vi da forstå grunnen.

«Å frykte Herren er å hate ondt, stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.» Ordspr. 8, 13. «Hat det onde og elsk det gode . . .» Amos 5, 15. Vi kan innbille oss at vi har så stor kjærlighet, men vi har et godt kontrollapparat i hvor mye vi hater.

Ingen kan bli Jesu disippel uten å hate seg selv. Elsker vi Kristi liv, så hater vi vårt eget liv, vår stolthet, æresyke og alt det som bringer uro. Gudsfrykt, hvile, fred og visdom hører sammen.

Vi er kalt til å arbeide på vår frelse med frykt og beven. Dette er for det meste ukjent i den religiøse verden. Men Gud er den som virker i oss både å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 12—13. Vi skal arbeide på vår frelse etter Guds virkninger, og er det ikke med frykt og beven og med hat til synden, så blir det ingen ting av det.

«Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.» Rom. 6, 22. Kommer vi ikke til helliggjørelse i vår tjeneste, så blir vi store og søker ære. Er det noen da som rører ved ens tjeneste, blir man urolig og fornærmet. På menneskelig vis regner man sin tjeneste som et rov, og en er da langt fra skikket til å ha noen tjeneste i den levende Guds menighet.

«Ingen kan tjene to herrer, for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. I kan ikke tjene Gud og mammon.» Matt. 6, 24.

Vi ser her at om Jesus skal godta vår kjærlighet, så må vi hate og forakte mammon, dvs. pengeguden som menneskene tilber. Vi skal være tro husholdere etter Guds virkninger over penger og jordiske saker Gud har gitt oss. I likklærne er det ingen lommer.

En bror som følte seg i store vanskeligheter, da han skulle dele en arv, spurte br. Aslaksen hva han skulle gjøre. «Ja, nå får du gjøre det du har sittet og nikket til i mange år», sa br. Aslaksen. Det er mye nikking til alt det gode, men lite handlekraft og iver til å få utført det. Det må et radikalt hat til alt det som vil hindre oss i å gjøre Guds vilje, om det så kommer fra ektefelle, far, mor, søster eller bror. Ellers kan vi ikke være Jesu disippel.

«Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.» Fil. 4, 19. Har vi lite av Guds fylde, så har vi hatt lite av trang. Har vi en dødsens alvorlig trang etter dypere frelse og til å kunne bære flest mulig i våre hjerter, så kan ikke Gud annet etter sine lover enn å gi oss etter vår trang. Paulus hadde et stort og utvidet hjerte, men i korintiernes hjerter var det trangt rom. Dersom vi mener å ha stor trang etter Guds fylde og samtidig har liten trang til å høre Guds ord og til å lese i Bibelen, så er det en skrikende selvmotsigelse.

Når vi leser i Guds ord om kjærlighet, gavmildhet og offersinn, så får vi rikelig anledning til å plassere våre penger. «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning, for vi har ikke hatt noe med oss til verden, det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra, men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» 1. Tim. 6, 6—8.

Vi skal kle oss enkelt og nødvendig etter vær og vind og ikke etter forfengelighetens lyster. Kvinner skal ikke pynte seg med utvortes kledebon men med en stille og saktmodig ånd som er meget kostelig for Gud. 1. Pet. 3, 3. Når det gjelder maten, så skal vi ikke ha buken til Gud så vi fråtser i mat, men vi skal spise enkelt og sunt etter legemets behov, så vi kan ha kraft til å utføre vårt arbeide. (Enten man er tykk eller tynn kan man ha som vane å spise mye mere enn det legemet har behov av. Dette skader legemet og kan forårsake mange sykdommer og plager. Både tungt og dumt er det også å bære på mange unødige kilo. Og enda dummere er det å dømme og kritisere hverandre, men vi skal strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse. (Rom. 14, 19—20.)

Dømmer og kritiserer vi hverandre, så skrumper våre hjerter inn, men ved å dømme oss selv, utvides vårt hjerte så vi blir barmhjertige i vår dom over alle. Gud vil da vise oss barmhjertighet på dommens dag.

«Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme, han skal rope høyt, ja skrike, mot sine fiender skal han vise sin makt.» Es. 42, 13. Gud var en stridsmann mot sine fiender, og vi skal være stridsmenn mot våre fiender som er alle slags onde tilbøyeligheter i vårt kjød. I denne kamp må vi oppegge vår harme og vårt hat, så disse fiender så fort som mulig, blir tilintetgjort. Vi må ikke ha det som damen som skulle slakte sin gjet. Hun syntes synd på den og sa at den ikke måtte være lei seg for hun skulle ta livet av den svært forsiktig og i langdrag. Hun slo og slo forsiktig med en liten pen hammer. Hevnens dag må komme i vårt hjerte og vår harme må støtte oss i vår kamp. Es. 63, 4—5.

Alle som vil følge Jesus, må hver dag fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp. Luk. 9, 23. Det finnes bare en eneste hindring, og det er oss selv. Den som overvinner seg selv har overvunnet alt. En har da ingen problemer og komplekser. Problemene kommer ved alt det en eier og ved alt det man liker og ikke liker. Fornekter vi oss selv, blir vi frie og lykkelige med en indre fred og glede under alle forhold.

Dersom vi tjener og gir, opplever vi stadig noe interessant, for da vil Gud gi oss igjen på mange underlige vis. — Vi finner ikke den levende blant de døde, men vi finner ham blant de levende. — Vi får del i guddommelig natur i samme grad som vi flyr fordervelsen i verden. 2. Pet. 1, 4.

«Her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle.» Kol. 3, 11. Her leser vi om mennesker med de forskjelligste livssyn, men Paulus arbeidet i tro og kjærlighet, forat de alle skulle vokse sammen i Kristus til en fullkommen enhet, hvor Kristus skulle bli alt i alle. De skulle alle ikle seg inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så de kunne tåle og tilgi hverandre. V. 12 og 13. Stridigheter og det onde forsvinner, når vi ikler oss disse dyder, og Kristi fred råder i våre hjerter. V. 15.

Vi skal vokse sammen med de andre opp til Kristus som er hode. Vi kan ikke være noe for oss selv utenom de andre. Om de var barbar, skyter, træl eller fri skulle de vokse sammen og forenes i samme ånd, sinn og mening.

I Jerusalems murer het en av portene kildeporten og en annen møkkporten. Neh. 2, 13—14. Mange vil gjerne ha kildeporten i orden, så de kan fryde seg i løftene, men møkkporten tenker de ikke på. Alt det urene vi har levd i skal ut der. En tåler ikke å høre om det som en skammes og vemmes ved. Men får man ikke alt dette ut møkkporten, så blir også kilden uren. — Kan vi ikke si et klart nei til allslags synd og urenhet, så har våre ja til Jesus ingen betydning.

I Hebr. 1, 9 ble det lest om hvordan Jesus ble salvet med gledens olje fordi han elsket rett og hatet urett. I kapitlene 10, 11 og 12 i Ordspr. ser vi klart hvordan Gud velsigner de rettferdige og hvor dårlig det går de ugudelige. Det er da klokt å stille seg i den flokken som Gud velsigner. Det gjorde de kloke jomfruer. Les disse kapitler. Skal sitere noe: «Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.» 10, 7. «Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv, de ugudeliges hjerte er intet verd.» V. 20. «Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere, men den rettferdige har en evig grunnvoll.» V. 25. «De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.» V. 28. «Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.» V. 31 «Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.» 11, 8.

«De rettferdiges attrå er bare det som godt er, de ugudelige har vrede i vente.» V. 23. «Det rammer ikke den rettferdige noe ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.» 12, 21. «På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.» 12, 28. Etter dette skulle det ikke være vanskelig å velge.

Gud samler nå i hast jødene ned til landet sitt. Gud skal sende jegere og jage dem og fiskere å fiske dem. Jer. 16, 15—16. De kjenner seg mere utrygge rundt om på jorden nå enn noengang før, og de jages avsted ved brevbomber og terroraksjoner. Det er bare i Israel de skal kjenne tryggheten ved å bo.

Gud samler også i hast det åndelige Israel, og de jøder som er omskåret med hjertets omskjærelse beredes for Kristi komme. De som ikke samler, de spreder, sier Jesus. La oss være med å samle og av all kraft dra innover i Kristus og ikke utover. Må kjærligheten til hverandre og til alle tilta og alt bli bedre på alle områder.

Dette er noe av det som kom frem på stevnet fra flere brødre. Det var en mengde korte og innholdsrike innlegg av unge og eldre brødre og mange velsignede vidnesbyrd av søstre. Gud gjør i sannhet en rik gjerning iblant oss. Det hele vokser frem i gudsfrykt og troskap til Kristi ære.