Derfor!

Derfor!

«Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nå meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven.» Fil. 2, 12.

Når vi skal arbeide på vår frelse, hva skal vi da arbeide på? Vi kunne nevne mange ting, men her står det: «Derfor.» Det viser tilbake på det foregående. Der står det om Jesu sinn. Hans sinn var å gi avkall på å være Gud lik. Han hadde det sinn å være tjener, og som tjener å fornedre seg selv inntil døden, ja korsets død. Korsets død var å bli til en forbannelse. Gal. 3, 13. Det gjorde han av seg selv.

Derfor, arbeid på eders frelse med frykt og beven. Det vi skal arbeide på, er å ydmyke oss. Vår menneskenatur er hovmodig. Det gjør at en søker sitt eget, grunnen til all elendighet. Fil. 2, 20—21.

«For Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Gjør alt uten knurr og tvil.» V. 13—14.

Vi er utsatt for en masse virkninger, først fra våre egne lyster og begjæringer, fra lesestoff, fra mennesker, gjennom å høre og se og fra tidsånden. Alle disse virkninger er til å opphøye oss, til å nyte livet, til å bli rike i denne verden. Ved Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under blir menneskene modne til å motta «Syndens menneske, fortapelsens sønn.» 2. Tess. 2.

Midt i all denne påvirkning er Gud ikke uvirksom. Hvorfor er det så få som følger hans virkninger? Hvorfor trenger vi den formaning: «Gjør alt uten knurr og tvil» i forbindelse med hans virkninger? Jo, for ved hans virkninger blir vi ydmyket. Men vi kan se på Jesus hva det førte til. Gud opphøyet ham — han fikk et navn over alle navn. «Derfor, mine elskede», arbeid på eders frelse med frykt og beven. Knurr ikke når du blir ydmyket eller skal ydmyke deg! «Syndens menneske» opphøyet seg. Vi ser hvilken ende det fikk. Vår Herre Jesus, som ydmyket seg, skal fortære ham med sin munns ånde. Derfor, mine elskede, fly bort «fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.» 2. Pet. 1, 4. «Fly ungdommens lyster», og jag etter Kristi dyder. 2. Tim. 2, 22. «Men du, Guds menneske, fly disse ting» — pengekjærhet. 1. Tim. 6, 10—12.

Hvorfor «flyr» man ikke? Fordi en er overmodig. En kjemper med utukt, men leser kjærlighetsromaner og ser på utfordrende bilder. Ja, predikanter gjør forretning på å skrive religiøse romaner. De religiøse taler om fordervelsen i verden, men de legger inn radio og fjernsyn. De er så overmodige at de tror seg å kunne følge med i alt og dog være kristne. Hvis en er et «Guds menneske», må en vel klare det! — Når du tenker slik, er du altfor høyt oppe. Timoteus var ydmyk til å ta imot formaningen til å «fly disse ting.» Es. 33, 15—17.

Det at du beklager fordervelsen i verden, rettferdiggjør ikke at du skal se og høre og følge med i utviklingen. Det lærer vi av Lot. Han var også plaget ved de ugudeliges skamløse ferd, og han led pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. 2. Pet. 2, 7—8. Det hjalp lite at han refset dem. 1. Mos. 19, 7. 9. Dog, ved Abrahams bønn ble han frelst fra ilden, men hans ætt ble Abrahams fiender. Salm. 83, 9.

Hvorfor blir det vanskelig for deg når du refses eller blir formant, spesielt når andre hører på? Hvorfor blir du fornærmet og bitter? Jo, du kjenner deg ydmyket derved. Hvorfor arbeider du ikke på din frelse istedenfor å bli fornærmet? Fordi du ennå ikke har gjort som Daniel, vendt din hu til å ydmyke deg for din Guds åsyn. Dan. 10, 12. Hvorfor drar du i fremmed åk med vantro og rører ved urent? Jo, du er overmodig. Du er ikke fornøyd med den lodd Gud har tildelt deg. Du tror at du kan nok bevare deg som kristen likevel. 2. Kor. 6, 14 og 7, 1. Ja, hvorfra kommer all villfarelse? «Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.» Salm. 119, 67. «Det var meg godt at jeg ble ydmyket.» Kan du ikke si det istedenfor å bli fornærmet, så kan du heller ikke lære hans forskrifter. V. 71. Når vi har vendt vår hu til å ydmyke oss, da får vi det slik: «Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket meg.» V. 75.

Hvorfor taler man meget om at Jesus kommer snart, men ikke om å rense seg likesom han er ren? 1. Joh. 3, 3. Jo, en er så overmodig at en ser ikke behovet av å rense seg. Hvorfor er en så opptatt med å forutsi Jesu gjenkomst og fastsette en tid for den? Fordi en vil ha æren av å ha forutsagt tiden. Hvorfor hører du nesten aldri at de som har profetert falskt, tar det tilbake, men bare kommer med tilleggsforklaringer? Jo, de vil ikke ydmyke seg, men tilrane seg en ære de ikke tilkommer. Hvorfor er, særlig predikanter, så opptatt med helbredelse og tegn og under? Fordi de vil gjøre seg den høyeste lik og få seg et navn, og menneskene vil ikke ydmykes, men oppleve underlige ting. Få finner den trange vei som fører til livet, sa Jesus. Han som også sa: «Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal I finne hvile for eders sjeler.» Matt. 11, 29.

All uro er overmot. En gir seg av med det som er for stort og for underlig. Salm. 131. En forstår det ikke, og så blir en urolig. «Derfor, mine elskede», arbeid på eders frelse med frykt og beven. Ved ydmykhet kommer en til hvile.