Troen på Guds fullkomne styrelse

Troen på Guds fullkomne styrelse

I. Ikke en spurv faller til jorden uten at eders Fader vil. Endog hårene på eders hode er tellet alle sammen. Matt. 10, 29 og 30. Å tro dette, er jo nøyaktig det samme som å tro at Gud styrer alt sammen, selv det aller minste, ja endog slike bagateller som vi ikke bryr oss det minste om!

Når han styrer slike bagateller, hvor meget, meget, meget mere alt annet!!!

II. «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære, og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» Dette er jo noe langt mere enn en bagatell! Det hører med til hovedsaken. 1. Kor. 10, 13.

Ja, tenke seg til at dette er sant, helt nøyaktig, på hårsbredden! Hvilken ubeskrivelig stor hjelp å tro dette, dvs. å være overbevist om dette i sitt indre.

III. Og så har vi det overstadig, svimlende sterke ord i Rom. 8, 28, som selv i den svake norske oversettelse uttrykker noe kolossalt, men som enda er langt sterkere uttrykt i andre oversettelser: Istedet for tjener, står det: samvirker. Det er ikke bare at hver enkelt ting (eller ord eller handling, eller hendelse) tjener oss til gode, men de må alle sammen samvirke dertil ifølge Guds fullkomne oversikt og hans fullkomne styrelse, enten de vil eller ei. Det vil jo da si at alt blir til fordel for oss som virkelig elsker Gud. Gud har alle tråder i sine hender, og trekker i dem slik at vi unngår mangt og meget som kunne skade oss, og bare kommer til det som gagner oss, det som befordrer vår utdannelse, åndelige vekst og fremgang! For en Gud! For en fabelaktig Guds styrelse!!!

Og enda langt større og herligere får vi se det, når vi i andre oversettelser finner at det istedenfor til gode står: til beste. Dette betyr jo ganske enkelt at alt som kommer i vår vei, ikke bare tjener oss til gode, men endog var det beste som kunne hende!!! Og siden det står «alle ting», finnes det altså ingen unntagelser! —

Dette sier oss ganske bestemt, at om vi griper en levende tro på denne kolossale sannhet, kommer vi til fullkommen hvile i Gud i vårt indre under alle livets omskiftelser, samt til fullkommen fred og glede, samt til fullkommen takknemlighet og tilfredshet. Det lar seg ikke gjøre å være fullt viss om dette uten å nå det.

Å tro troskyldig som et lite barn på denne Guds fullkomne styrelse, fører oss til et inngående kjennskap til Faderen, for slik er Han. Og så høyt elsker han oss at han svært gjerne ønsker at vi skal få bedre, ja langt bedre kjennskap til ham.

Intet kan være mere vidunderlig enn hans styrelse, forutsatt at vi gir akt på den. — Og intet kan bedre hjelpe oss til full hvile i Gud. — — —