Jesu fotskammel!

Jesu fotskammel!

«Men han har frembåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» Hebr. 10, 12—13.

«For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.» 1. Kor. 15, 25.

Denne fotskammel er Antikrist, han som opphøyer seg selv. Han er syndens menneske. Jesus fornedret seg selv. Fil. 2, 5—8. Alle hovmodsånder og alle hovmodige — de som ser opp til det store i verden — er Jesu fiender. De vil bli samlet til ett i Antikrist. Og det står om dyret: «Og det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen. Og der ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og der ble gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. Og alle som bor på jorden, skal tilbede det, hver den som ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, har fått sitt navn skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet.» Åp. 13, 6—8.

Når den tiden er kommet at alle tilber dyret, da er også alt hovmod — Jesu fiender — samlet i én person, «den lovløse». Da er Jesu fotskammel ferdigdannet, og tiden er kommet da han, «den lovløse», setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud. Men da er også timen kommet for Jesus til å sette sin fot på skammelen. Han skal fortære Antikrist med sin munns ånde og gjøre ham til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 2. Tess. 2.

Denne utvikling av Jesu fotskammel er tydelig å se i dag. Alt samles sammen til ett — det skal bli stort. Vil du ikke være med i den samlingen, må du holde deg til det lave. Det er også hva Paulus formaner oss til. Rom. 12, 16. Det er den eneste måten en kan unngå å bli dratt med i den samlingen av Jesu fiender til en fotskammel.

I forretningsverdenen kommer denne utvikling klart tilsyne. De små forretninger kan ikke eksistere, alt samles til store konserner. De forskjellige land kan ikke bestemme inn- og utførsel av sine varer alene. Hvert land må slutte seg til en handelspakt med andre land. De må gå sammen i én blokk for å få makt.

Slik er det også innenfor politikken. Politikken er ikke lenger en sak for det enkelte land. Det er det samme hvilken politikk de vil føre, så må de slutte seg sammen med andre i blokker, og etter siste verdenskrig er verden oppdelt i bare to blokker. Det er øst og vest. Alle andre blokker må holde seg enten til øst eller vest. Etter siste verdenskrig ble det også tale om én verden. Det er hva disse to blokker ser hen til. Dette kommer til å skje under Antikrist — Jesu fotskammel.

«Og nå vet I hva som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien.» 2. Tess. 2, 6—7.

Jesus kom for å oppfylle loven, og loven oppfylles i alle dem som vandrer etter Ånden. Rom. 8, 4. Derfor er all lovløshet Kristi fiende og skal samles til ett i «den lovløse.» — «Nå vet I hva som holder igjen.» Ja, det er først og fremst samvittigheten. Det er en mektig virksomhet idag for å utrydde den. De forsøker på alle vis å fremstille samvittigheten som en samling av gamle komplekser, fremkommet ved kristendom, og da særlig de gamle moralske begreper som vi har fått ved budene, de som har vært et vern om den enkelte, familien og nasjonen. Dette vern som holder igjen, arbeider lærere, radio, fjernsyn og pornografien på å bryte ned av all makt. Det er også den lovløshet som drar all annen lovløshet med seg, og som preget Noahs tid, Lots tid og som preger vår tid. Det gjør verden moden for Antikrists åpenbarelse og Guds vrede.

«Den som nå holder igjen.» Det er menigheten, som oppbygger Kristi legeme, han som sa: «Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» Matt. 5, 28. Lovløsheten er kommet så langt at kvinnene ikke blues mer. De legger all vinn på ved sin påkledning og oppførsel å få mannen til å begjære henne. De såkalte kristne følger i hakk og hæl og blues ikke. De drages alle med for å samles i «fotskammelen» som Jesu fiender. Paulus advarer sterkt imot denne spesielle synd, for den saks skyld kommer Guds vrede over vantroens barn. «Ha derfor ikke noe med dem å gjøre.» Ef. 5, 3—7. Kol. 3, 5—6.

Det er også tydelig å se hvorledes nesten alle kristelige bevegelser er draget av denne antikristelige ånd: «Han som opphøyer seg selv.» — Tenker vi på Paven, da skal han bæres på en flott stol i spissen for prosesjonen. — Kirkene skal være flotte og utsmykket med all verdens glimmer og storhet. De andre religiøse bevegelser bygger sine lokaler i samme stil så langt de har penger og mulighet. Og selvfølgelig skal det være en høy plattform. Der skal pastoren og eldstebrødrene sitte til utstilling. Selv om flokken er aldri så liten, må de ha en slik figur som er opphøyet. Skal de skrive en artikkel, må de ha fotografiet sitt med. Det kommer alt sammen inn i den ånd: «Han som står imot og opphøyer seg.» Deres utvikling er å samles i «fotskammelen»: Antikrist.

Det er veldig betegnende at det står: «Han som står imot.» Ja, virkelig står de imot lovens oppfyllelse — troens lydighet. Det kaller de trelldom. De står virkelig imot det å fornedre seg og å holde seg til det lave. De elsker det som er stort i menneskers øyne, det som Jesus sa var en vederstyggelighet i Guds øyne. Luk. 16, 15. Derfor gjør de religiøse partier det samme som politikerne og forretningsmennene. De samles til ett. Det kaller de økumenisk, og de tror at det er oppfyllelsen av Jesu bønn, at de må være ett. De forstår ikke at de samles til ett i «fotskammelen», Jesu fiender. Det er betegnende at det står: «Lovløshetens hemmelighet.» Merkelig at denne utvikling til Antikrist som Jesu fotskammel, skal være så skjult.

Lovet være Gud for de få som holder igjen, de som samles til Kristus og bygges opp som hans legeme. Og jeg vil i særdeleshet formane ungdommen: Våkn opp, ikle eder nidkjærhetens ånd, og strid troens gode strid! Grip det evige liv, som du er kalt til. Rens deg fra all storaktighet, skamløshet og utukt, likesom han er ren! 1. Joh. 3, 3. 1. Tim. 6, 11—12. Det er den eneste måte å unngå å bli samlet sammen med Jesu fiender i den fotskammelen som Jesus skal trå ned ved sitt komme.