Over deg skal Herrens herlighet oppgå!

Over deg skal Herrens herlighet oppgå!

«Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.» Es. 60, 1—3.

Det jordiske Israel har den bokstavelige oppfyllelse av dette, og den har vi nå en tid lang sett begynnelsen til. Av Israels historie kan vi se at det er Guds ord som er Herrens herlighet. Når Israel holdt seg til Guds ord og tok vare på hans bud, ble den jordiske herlighet stor. Hver syvende dag og hvert syvende år behøvde de ikke å arbeide. 3. Mos. 25, 17—22. Men hvis de ikke holdt hans bud og lover, da skulle landet bli en ørken. 3. Mos. 26, 34—35. Alt avhenger av enten man holder Guds bud og lover eller ei. Det gjelder ikke bare for Israel, som Gud har uttatt til å være et forbillede, men for alle nasjoner og for hvert enkelt menneske.

Menigheten har siden pinsedagen hatt den åndelige oppfyllelsen av Ordet. «Og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold, idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.» Ap. gj. 2, 46—47. «Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle. For det var heller ingen trengende iblant dem.» K. 4, 33—34.

Fordi de religiøse partier har forkastet Guds ord, er det heller ingen herlighet der. Det er strid, avind og splittelse, og derfor ingen kraft til å bære frem Guds ord. Men tross all denne nød vil ingen erkjenne at de har forkastet Guds ord. De uttaler alle sin glede over Bibelen, og hvert parti tolker den på sitt vis, og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 2. Tim. 3, 7. Det kommer ingen herlighet av bare å lære eller høre Guds ord, bare når man også gjør Guds ord, kommer herligheten. Alt det Guds ord vi kjenner og ikke gjør, det har vi forkastet.

Her er jeg, sa Jesus, idet han trådte inn i verden, for å gjøre, Gud, din vilje. Hebr. 10, 7. Derfor gikk Guds herlighet opp over ham, og han stod opp fra de døde, og til hans lys søker de oppriktige. En dag skal hele jorden bli full av hans herlighet. Slik er det også med menigheten, Kristi legeme på jorden i dag. Ef. 4, 15—16. Menigheten består av slike som gjør Guds ord.

Den som vil være størst, skal være alles tjener og trell! «Og I alle skal ikle eder ydmykhet mot hverandre!» «Gi akt på deg selv og på læren!» «Bær hverandres byrder!» «Enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse!» osv. Gjør man det ikke, forkaster man det, og menigheten blir til et religiøst parti — en ørken. Gjør man det, blir det herlig. Herrens herlighet går opp over ham. Han bygger menigheten. De oppriktige søker hen til hans lys. Derved oppstår menigheten — Kristi legeme. Der er kjærlighetens husvalelse, Åndens samfunn, medfølelse og barmhjertighet, mens mulm dekker folkene. «Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg!» Dette opplever Israel idag, men også menigheten. Det ser vi tydelig på innreisedagene til stevnene. De kommer ikke for å høre predikanter, men for å «formane hverandre til kjærlighet og gode gjerninger», og for å bli oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. 1. Pet. 2, 5.

Ved å gjøre Guds ord blir herligheten stor, på tross av at hele verden ligger i det onde. Og likesom «en by som ligger på et fjell, ikke kan skjules,» kan heller ikke menigheten skjules for de oppriktige som er i mulm og mørke. Etterhvert som Herrens herlighet går opp over menigheten, skal Gud føre de oppriktige ut av mulmet.

Er du med, kjære bror og søster, til å forøke Herrens herlighet over menigheten og derved hjelpe de oppriktige, eller gjør du det besværlig for dem???