Åndsstrømmen ovenfra og nedenfra
«Og han viste meg en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone.» Åp. 22, 1.
Det finnes ikke noe annet som er rent og sant enn det som strømmer ut fra Guds og Lammets trone. Det vrimler av alle slags åndssentere i dag, og de spyr ut gift fra avgrunnen. De som spekulerer i det mest urene som finnes og kan få det på trykk, blir fort millionærer. Denne syndeflod av allslags elendighet velter i dag frem som aldri før, fra avgrunnens brønn. Forkjemperne for denne elendighet kaller seg radikale og moderne og mener seg å være fremskrittsvennlige. Men de er med på å føre det hele tilbake til Noahs tid og til Sodoma og Gomorras tid. I det samme åndelige mørke skal menneskene leve på den tid Jesus kommer igjen, og den samme ånd vil få den samme dom. Matt. 24, 37—39.
Mange ledende personer som kjenner at dette fører rent galt avsted, tør ikke uttale seg klart av frykt for å bli regnet som umoderne bakstrevere. De mest frekke og lovløse personer griper ledelsen hvor de kan komme til, og de blir dessverre sluppet til, da de fleste er svake og feige. Det har alltid vært få som har villet stille seg i gapet for sannhet og rett, men i den gale retning har det aldri vært mangel på forkjempere.
De mest fremskrittsvennlige personer som har levd på jorden, er Kristus og apostlene og alle som har fulgt i deres fotspor i samme sinn og ånd. Resultatet av deres arbeide blir rettferdighet, sannhet, ekte fred og glede, lykkelige ekteskap og familieforhold, barmhjertighet, gavmildhet og alt som er edelt og godt. Hadde alle slått inn på denne linje, så behøvde vi intet politi- eller militærvesen. Alt som har med voldshandlinger, forbrytelser og kjeltringstreker, ville forsvinne. Ingen behøvde å sulte eller fryse. Millioner av fanger kunne settes på frifot fra alle jordens fengsler. Tusener av små barn som nå lider stor overlast og blir slått og torturert av brutale foreldre, ville vokse opp i harmoniske hjem med kjærlighetens solskinn.
Men hva er resultatet av denne avgrunnsflom som er sluppet løs: Kapprusting, kriger, fattigdom, nød og sult, overfylte fengsler og sinnssykeanstalter, stadig flere ulykkelige familieforhold og skilsmisser, alkohol og narkotikamisbruk som forårsaker allslags ulykke og elendighet. Hvem har skylden? Kan vi klage på Gud? Som vi sår skal vi høste! De som tror det vil bli bedre ved å få bort Gud og kristendommen, er tvers igjennom formørket i sitt sinn.
Det er en åndsstrøm som kommer fra avgrunnen, den er ond, uren og forbannelsen følger den.
Det er en åndsstrøm fra Guds og Lammets trone, den er god, krystallklar og ren, og Guds velsignelse følger den. Høylovet være Gud forat det finnes noe som er krystallklart og rent, og som kan gjøre oss krystallklare og rene. Dette krystallklare vann skal ikke få noen farve og smak av vår person, men det skal strømme krystallklart og rent videre til velsignelse for oss selv og andre.
«Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham . . .» Joh. 7, 38—39. Ja, tenk å bli gjennomtrengt av denne rene, levende, friske Ånd fra himmelen mens vi er i denne onde, mørke og urene verden. Det blir levende kristendom og ikke det vi kaller for religiøsitet.
Av naturen er vi alle tvers igjennom syndere, urene og løgnere, men lovet være Gud forat vi ved evangeliets kraft kan bli rensede og forvandlede personer.
Jesus talte rene ord, så de som hørte og trodde, ble rene ved hans ord. Joh. 15, 3. Slik skal vi også ha det. De fleste taler og skriver ord som andre blir urene ved. Peter talte ord som de ble frelst ved, og hedningene som hørte og trodde hans ord, fikk rene hjerter. Ap. gj. 11, 14 og 15, 9.
Visdommen som er ovenfra, er først og fremst ren, sier Jakob, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, uten tvil, uten skrømt. Jak. 3, 7.
I den visdom som er nedenfra, er det besk avind, løgn, trettesyke, urede og alt som er ondt. Vers 14—16. Den er jordisk, sanselig og djevelsk, står det. Der er det ikke mye fredsommelighet og ettergivenhet. Det ser og hører vi daglig.
«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud,» sier Jesus. Matt. 5, 8. Kristi brud er lignet med en ren due. Høys. 6, 9. Da ravnen ble sluppet ut av Noahs ark vendte den ikke tilbake. Den kunne tilfredsstilles med alt det døde og urene som fløt rundt om. Duen vendte tilbake. Den fant ikke noe hvilested for sin fot. Da den ble sendt ut syv dager senere, kom den tilbake med et friskt oljeblad i nebbet. —
Vi ser i Høys. 6, 10 at bruden er full av renhet og kraft: «Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?» Renhet og Guds kraft hører sammen. Det er den høyeste kraft noe menneske kan få inn i sitt liv til å overvinne det onde og gjøre det gode og til å tåle, lide og bære med glede.
La oss løfte renhetens banner høyt i vår tid! Da skal Gud selv føre våre kriger frem til seier. Hele himmelen er på vår side i kampen. Denne hellige og herlige skare finner vi senere forenet som kostelige og krystallklare stener i den nye stad Jerusalem.