Liv i motsetning til teorier

Liv i motsetning til teorier

«Jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.» Joh. 10, 10.

Pilatus spurte: «Hva er sannhet?» Vi kan spørre: Hva er liv? Moses forklarer det enkelt: «Se, jeg har idag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde.» 5. Mos. 30, 15.

Det gode samler. Livet gir samfunn. Det onde skiller oss, likesom døden gjør. «For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.» Rom. 8, 6. I Gal. 5, 19—21 leser vi om kjødets gjerninger. Alle de gjerningene skiller oss. I v. 22 leser vi om Åndens frukter. De gir alle sammen liv og fred. De smelter oss sammen. Jesus kom forat vi skal ha liv og ha overflod. Det betyr overflod av Åndens frukter, som er Kristi dyder. I v. 22 kan det aldri bli partier.

Men hvorfor er da de kristne delt opp i mange partier, når Jesus er kommet forat vi skal ha liv, og liv er samfunn? Ganske enkelt fordi de er ført vill. De er ført bort ifra å søke livet og til å diskutere læresetninger. De tror de har liv i læresetninger, i stedet for å komme til Jesus.

Om en flokk er blitt frelst ut ifra verden og har fått liv, så varer det ikke lenge før lederne begynner å diskutere sine forskjellige meninger om dette og hint, og derved brytes livet, samfunnet, ned, og døden gjør sin gjerning. De splittes opp i forskjellige grupper. Deres meninger og lærdommer bryter fullkommenhetens sambånd, som er kjærligheten. Kol. 3, 14. De setter sine teorier om dåp og nattverd, tusenårsriket, dyret, Antikrist, menighetsordning osv. høyere enn livet. De danner partier på sine teorier, og tar nye navn som de kan samles i i stedet for i Jesu navn. Vi ser tydelig at Paulus’ ord går i oppfyllelse:

«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret.» 2. Tim. 4, 3. Det apostoliske alvor til å formane med tårer er borte. Ap. gj. 20, 31. En hører ikke denne omsorg: «Arbeid på eders frelse med frykt og beven.» «Gi akt på deg selv og på læren.» «Legg vinn på i eders tro å vise dyd.» «Hvor må I ikke da legge vinn på hellig ferd og gudsfrykt», osv. Det kaller man trelldom. En søker ikke livet, og døden gjør sin gjerning. De tror på Jesu gjenkomst og diskuterer sine meninger, men formaner ikke til å rense seg, så de kan bli «uplettet av verden». De har vanskelig for å tåle hverandre, og det er langt ifra overflod av liv — kjærlighet, men de taler om å møte Jesus i skyen. Antikrists ånd har gjort en veldig gjerning i alle disse år, slik at døden hersker.

På apostlenes tid kunne de skrive til menigheten i Efesus, Smyrna, Filadelfia osv. Det var bare en menighet i byen, men hvem av alle disse forskjellige kirker i en by skulle ha det brevet idag? Når vi ser denne utviklingen, ser vi også hvorledes de troende er ført vekk ifra oppfyllelsen av Jesu bønn: «At de må være ett.»

I dag er det heller ikke mere enn en menighet i en by, hvis det i det hele tatt er noen der. For Kristi legeme er ikke delt. 1. Kor. 1, 13. Alle disse kirkesamfunn er ikke menigheten. Heller ikke er de lemmer på Kristi legeme. De er alle sammen bygget opp på forskjellige teorier. Livet er nesten det samme. Det er bare teoriene som er forskjellige.

På Babels tid var menneskene sammen i ett språk, men Gud delte dem opp i mange språk for å sprede dem over jorden. Kristi brud er utvalgt fra alle disse nasjoner. På korset gjør han dem alle til ett nytt menneske. Ef. 2, 15—16. Da går det i oppfyllelse: «Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk . . . I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk.» 1. Pet. 2, 9—10. Ved dem går også Jesu bønn i oppfyllelse. Det er det nye Jerusalem. Åp. 21, 2.

Akkurat som på Babels tid, da de delte seg etter de forskjellige språk, slik har de religiøse ned igjennom tidene delt seg opp etter de forskjellige teorier og tatt forskjellige navn. Alle de som er med til å samle til disse forskjellige teorier og navn, bygger på Babel. Men røsten fra himmelen lyder: «Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få del i noe av hennes plager.» Åp. 18, 4. Alle de som går ut ifra henne og forkynner Kristi dyder — samler til Kristus — de bygger på det nye Jerusalem. 1. Pet. 2, 9.

Se til å komme ut av Babel! Se til at du ikke er med til å diskutere så kjærligheten forsvinner. La all din tale være til oppbyggelse. Legg vinn på i din tro å vise dyd, så skal du ingensinne snuble. 2. Pet. 1, 10. Da skal du være beredt til å møte Jesus.