Hvem har du å gjøre med?

Hvem har du å gjøre med?

«Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» Hebr. 4, 13.

Alt blir svært enkelt hvis vi bare har med ham å gjøre. Regner vi ikke med ham, men har de forskjellige mennesker eller forhold for øye, da blir alt så innviklet. Og det vanlige er at livet er innviklet for menneskene. De legger skylden på andre for deres vanskeligheter, ja, til og med for den ektefellen de har fått, enda det står at det er Gud som føyer sammen. Og vanligvis er menneskenes hjerter hårde, når de dømmer andre og gir dem skylden for dette og hint. Paulus vil ikke at vi skal være uvitende om våre fedre. Det som skjedde med dem, er til forbillede for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. Det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. 1. Kor. 10.

I hebreerbrevet sier apostelen: Forherd ikke eders hjerter slik som fedrene, som fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år. K. 3, 7—13. Når vi leser historien, så er det så klart for oss at det var Gud fedrene forherdet seg imot. Men de så ikke Gud. De så bare Moses og Aron og ga dem skylden for alt. Da Josva og Kaleb så Gud og talte troens ord rett imot de 10 vantro speiderne, ville hele folket stene dem. 4. Mos. 14, 6—12.

«De flokket seg sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nå får det være nok!» Ja, hvor ofte hører vi ikke dette uttalt av menneskene. Og vi kan høre at hjertene er mer eller mindre bitre. Det er vantro hjerter som blir onde og bitre, og de faller ifra Gud. Derfor sier apostelen at vi skal formane hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, forat ikke noen skal forherdes ved syndens svik. Hadde det alltid vært klart for oss at det var med ham vi hadde å gjøre, for hvis øyne alt er nakent og bart, da ville vi ikke la oss dåre av syndens svik. Den aller minste bitterhet er begynnelsen til å falle ifra Gud.

«Ingen er hellig som Herren, for det er ingen foruten deg, og det er ingen klippe som vår Gud.» Slik så Hanna det. Derfor kunne hun formane: «Tal ikke så mange høye ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.» «Herren døder og gjør levende, han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og gjør rik, han nedtrykker, og han opphøyer.» 1. Sam. 2, 2—7.

Ja, hva ville en ikke være spart for hvis en så det slik? Tenk hvor mange høye og frekke ord som blir uttalt fordi en ikke ser Gud! Mange bitre mennesker, også slike som kaller seg troende, går omkring med anklage og beskyldninger mot mennesker. Og de vet ikke at de er falt ifra den levende Gud. Ja, Korah, Datan og Abiram trodde det var Moses og Aron som opphøyet seg, og de mente at Herren talte til dem. 4. Mos. 16.

Folkets hjerte var så forherdet, at enda Gud gjorde et under, og Moses forutsa at de ikke skulle dø som andre, allikevel kunne de ikke se Gud. De ga Moses og Aron skylden for at de hadde drept dem. Så bitre kunne de være imot dem som elsket dem og tryglet og ba Gud om å spare deres liv.

Våkn opp for alvor du som ikke er lykkelig, du som ikke kan takke for alle mennesker og alle ting. 1. Tess. 5, 16—18. 1. Tim. 2, 1. Du er ved å bli dåret av syndens svik. Mørket er ved å sige inn over deg. Mennesker og forhold står for dine øyne så du ser ikke Gud. Det er frafallets vei. Husk at det er med Gud du har å gjøre, og vær takknemlig! «For vår Gud er en fortærende ild.» Hebr. 12, 28—29. La din saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Fil. 4, 5.