Arbeid med det du vet, og la det hvile det du ikke vet

Arbeid med det du vet, og la det hvile det du ikke vet

«I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli, vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.» 1. Joh. 3, 2.

Her taler Johannes om evigheten, men det er også en rettesnor for oss her i livet. Mange vil gjerne gjøre noe for Gud, men de vet ikke hva de skal gjøre. De vil gjerne bli noe i menigheten, men de vet ikke hvilken nådegave de har, eller hvilken tjeneste Gud har satt dem til. Og så går de og arbeider med det de ikke vet.

Johannes sier: Vi vet at vi skal bli ham lik. Det er også hva vi til enhver tid vet, at vi skal bli ham lik. «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede.» «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Rom. 8, 29 og 28. Det vi vet, det må vi ha for øye i «alle ting». Det vi vet, er at vi skal dannes til likhet med Jesus. Alle ting tjener oss til det, når det er det vi søker — når vi elsker Gud. Det betyr at vi legger all vinn på i vår tro å vise dyd for å få guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4—5. Kristi dyder «tillater oss ikke å være uvirksomme.» V. 8 dansk oversett. Den guddommelige natur — dydene — virker slik at jeg vet hva jeg skal gjøre. Da kan Gud bruke meg, og jeg får vite min tjeneste. Det kommer av seg selv, men det som ikke kommer av seg selv, er guddommelig natur — dydene. For å få det, må jeg fly fordervelsen i verden, og enn mer legge vinn på dydene for ikke å snuble. V. 10. Da har Gud arbeide nok for oss, han forsømmer ikke å bruke den han kan.

Josef visste ikke hva han skulle bli, men det visste han at han ikke skulle synde mot Gud. David visste ikke hva han skulle bli, men det visste han at han skulle sette sitt liv til for fårene, og for at ikke filisterne skulle håne han som var Gud for Israels fylking. Kornelius, høvedsmannen, visste heller ikke hva han skulle bli, men det visste han at han skulle frykte Gud med hele sitt hus og gi almisse og alltid be til Gud. Det er ingen ende på slike eksempler. Gud forsømmer seg ikke, bare du ikke forsømmer det å bli ham lik.

Timoteus var Paulus’ beste medarbeider. Han hadde oppriktig omsorg for sjelene. Men når Paulus ville at han skulle bli en ennå større Herrens tjener, så formante han ham ikke til å øve seg i talekunst eller til å gå på bibelskole eller studere teologi, men til å jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet, og å gi akt på seg selv og på læren, da skulle han frelse seg selv og dem som hørte på ham. Da skulle han bli til nytte for andre. 1. Tim. 4, 16 og 6, 11.

Derfor streb etter det du vet, så skal du også komme til det du ikke vet.