Stevnereferat: Sommer 1967

Sommerstevnet 1967

Det var under ekstraordinære forhold vi denne gang kom sammen til vårt årlige sommerstevne på Brunstad. Krigen i midtøsten var nettopp avsluttet og jødene hadde besatt hele Jerusalem. Luk. 21, 24. Viktige profetier er gått i oppfyllelse. Det som har skjedd, har virket som et anskrik om å gjøre seg rede til å møte vår himmelske brudgom.

Det var også ekstra mange venner samlet til dette stevne, ca. tre tusen fra seksten til sytten forskjellige land. Vi hadde bl. a. besøk fra Sjekkoslovakien, Ungarn og Jugoslavien, likeså fra Australien, Canada, U.S.A. og ellers fra forskjellige land i Europa.

Av de mange vidnesbyrd gikk det frem at Gud hadde velsignet langt over forventning, ikke bare i følelser men i ånd og sannhet.

Gud åpenbarte seg mektig iblant oss, slik at det ble et veldig vekkelsesstevne til omvendelse og dypere renselse. «Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Joh. 3, 3. Det er den brennende kjærlighet til Brudgommen som fremvirker denne renselse. Denne kjærlighet utøses i våre hjerter ved den Hellige Ånd. Rom. 5, 5.

Her er et kort utdrag av vidnesbyrd fra br. E. Aslaksen, S. Bratlie og andre brødre:

Hvorfor kom Jesus til jorden? De fleste vil svare at han kom for å frelse oss. De mener da som regel syndsforlatelse, men det er bare begynnelsen.

Se 1. Joh. 3, 4 og videre. Synd er lovbrudd. Han ble åpenbaret for å bortta våre synder. De fleste tror at de må fortsette å synde hele livet igjennom og så be om tilgivelse. De er langt borte og kjenner ikke Gud. «Hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.» V. 6. «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd», de gjør rettferdighet. Guds Sønn ble åpenbaret for å gjøre ende på djevelens gjerninger, og hver den som gjør synd er av djevelen. V. 8.

Budskapet om å bli befridd fra vår synd, er jo det glade budskap som gjør oss tvers igjennom lykkelige. Skulle Gud velsigne og godta oss i våre synder, så måtte han selv være uren. Vi skal være hellige i all vår ferd, likesom han er hellig. 1. Pet. 1, 15—16. — Jesus kom for å fremstille en ren jomfru for seg selv. 2. Kor. 11, 2. De fleste predikanter tror ikke på seier over synd og mange av dem gjør hånlig narr av det. Hva teologene har skrevet foran 1. Joh. 3. kap. er sant og godt, men hvor mange det er av dem som tror på det, er noe annet.

«Våkn opp for alvor og synd ikke!» sier Paulus i 1. Kor. 15, 34. Så lenge vi synder, har vi ikke våknet opp for alvor. «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg . . .» Joh. 14, 21. Vi kan ikke holde de bud vi ikke har fått kjennskap til, men kjærligheten til Kristus gjør oss nidkjære for å få dem alle inn i hjertet og ut fra hjertet holde dem. Det blir da en glede f. eks. for mannen og holde det bud som er gitt ham om å elske sin hustru og ikke være bitter på henne, og det blir lett å omgås henne i godhet, ømhet, hjelpsomhet og med gode og takknemlige ord. Det blir da også en glede for hustruen å underordne seg sin mann i alle ting og ha ærefrykt for sin mann. I Gal. 5, 19 og videre står det om kjødets åpenbare gjerninger. De som gjør disse, skal ikke arve Guds rike. I den franske bibel står en av disse synder benevnt med: «Bordets overdrivelser». Dette er en synd vi må ta alvorlig, likesom alle andre synder. Vi må ransake og prøve oss selv.

Alle de hellige som har representert Kristi brud til alle tider, har alle tatt det dødsens alvorlig. — Det tales og skrives svært meget om Israel og krigen, men om det som er det viktige, seier over synd, skrives det og tales svært lite.

Da Rebekka fikk se Isak, tilhyllet hun seg med sitt slør og gikk ham imøte. 1. Mos. 24, 65. Slik må vi nå tilhylle oss for alt annet enn dette å gå Brudgommen imøte. Av det som skjer i verden vet vi at hans komme er nær. Vi lever i trolovelsesdagene og bereder oss for Kristi komme. Vi skal gjøre alt i den Herre Jesu navn. Alt hva vi sier og gjør skal han kunne sette sitt navn under. Hans bud er ikke tunge, dersom vi elsker ham. For en slik kvinne er det ikke vanskelig å kle seg skikkelig med sine klær både når man går og sitter. Har man derimot sitt hjerte mere eller mindre i verden midt i det man skal tjene Gud, så blir det verre. Vi skal være takknemlige for å lide vanære for Jesu skyld. Det er av Ham vi skal æres og ikke av mennesker. — En kvinnes pryd skal være en stille saktmodig ånd.

Joh. 1, 9—11. Jesus var det sanne lys, han kom til sine egne, de tok ikke imot ham. Mange mener de har tatt imot Jesus, men de har ikke tatt imot ham som det sanne lys. Det har vært mange store vekkelser gjennom tidene, men mørket har trengt inn og alt har gått i oppløsning. Alt i forbindelse med synd er mørke og oppløses. «Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt.» 2. Pet. 3, 11. Alt i lyset blir stående og blir stadig mere befestet. I lyset har vi samfunn med Faderen, Sønnen og alle de hellige. 1. Joh. 1, 7. Vi får del i lysets rike som ikke kan rystes. Hebr. 12, 28.

Jesus sier at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede bedrevet hor med henne i sitt hjerte, og han sier det er farligere å synde enn å miste øyet og hånden. Dette er lys fra himmelen, og vandrer vi i det kommer vi aldri inn i mørket. Det å ikke skjelle igjen når man blir utskjelt, er lys.

Øksen ligger allerede ved roten av treet, sa døperen Johannes, og ikke lenge etter ble jødene avhugget, fordi de ikke tok imot Kristus. Nå ligger øksen ved roten av treet for hedningene, mens jødene igjen går inn i velsignelsen. — Mange venter på en stor vekkelse med tegn og under som skal komme, da mener de at de skal få en veldig kraft så alt går av seg selv uten selvfornektelse. Men hvordan er det gått med alle de som har levet før denne vekkelse? Jesus kom ikke for å bli velsignet, men for å fremstille sitt legeme til tjeneste for å ofre seg selv og velsigne andre. Dermed ble han selv velsignet mere enn alle. Slik også med Paulus og alle de som har fulgt i deres fotspor. — I Luk. 13, 6—9 leser vi i lignelsen om at det ble lett etter frukt på fikentreet i tre år, men da det ikke ble funnet noe, ble det gitt ordre om å hugge det ned. Men da sa vingårdsmannen: «Herre! la det ennu stå dette år.» La oss ta det slik at vi har fått vårt siste år.

En kvinne gikk krumbøyd av en vanmaktsånd. Hun ble helbredet og rettet seg opp. Det er mange som er plaget av slike vanmaktsånder. Foreldre kan f. eks. bli tynget ned ved at de synes deres oppgave med barna mislykkes. La oss tro på underets Gud! La oss rekke våre hender og vårt hjerte opp til ham, og han vil gi de hjelp som trenges. — Vi skal tale med begeistring i hjemmet vårt om den herlighet vi går imøte. Hvis barna føler det er veldig tungt og trist for foreldrene, så skal det noe til å få barna med i det samme liv. Vi skal ikke bare synge på møtet, men det skal synge i våre hjerter hvor vi er, Ef. 5, 19, og vi skal synge i våre hjem.

Hvis Kristi dyder ikke finnes hos oss og får vokse, så er vi ufruktbare. Alt måles etter om Kristi dyder finnes hos oss. Hvis en f. eks. tenker på penger og ære når en kommer i vanskeligheter, så gjør man mange dumheter som man senere angrer på. Tenker vi på å være i Kristi dyder i alt det vi sier og gjør, da skal vi ikke snuble eller bli tilskamme, og i Kristi kjærlighet blir det langtfra trelldom.

«Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder, forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!» 1. Tess. 3, 12—13. Her står det om rikdom og overflod på kjærlighet. En har nok lest dette, men hvem har lest det som det står? Det menes akkurat slik som det står. Paulus og flere med ham hadde denne rikdom og overflod av kjærlighet, og han ønsket at de alle fikk del i denne fylde. — De fleste blir fort trett av hverandre og har vanskelig for å tåle hverandre. Vi kan ikke være ulastelig i hellighet uten å ha rikdom og overflod av kjærlighet. Denne fylde av kjærlighet er selve drivkraften til å få det slik. Det skal ikke være en ting i vårt liv vi skal kunne lastes for.

I Matt. 25 taler Jesus til våre hjerter ved sin lignelse om de fem kloke og de fem dårlige jomfruer. Vi er på vei til bryllupet, mens vi er på kjøkkenet, verkstedet, kontoret osv. I alle forhold har vi anledning til å kjøpe den kostelige olje. — Et lys brenner ikke ned under larm og bråk. Vi skal lide i stillhet, formane i stillhet osv. Den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det. Jak. 4, 17. «Den som opplæres i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» Gal. 6, 6.

Vi kan væpne oss med søte følelser av alle slag. I disse følelser kan vi motta de forskjelligste sannheter og mene at vi har noe å stå på, men det holder ikke på prøvens dag. Skal vi bli stående på fast grunn og få utrettet noe, så må vi væpne oss med den tanke at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1.

Markene er hvite til høsten, og det er ikke tid til å leve seg selv. Det er så mange som trenger hjelp på alle vis. Natten kommer da ingen kan arbeide. Det er arbeidsmark nok for helhjertet ungdom som har valgt å følge Jesus i troskap og som har utvist troskap på sine hjemsteder.

En mengde ungdom omvendte seg under stevnet til stor glede for mange foreldre, og vekkelsen vil fortsette under ungdoms og barnestevnet og på hjemstedene. — De som har lyst til å bli med når Jesus kommer, må våkne opp nå og gjøre seg rede. De fem dårlige jomfruer våknet opp for sent. Må ikke dette «forsent» lyde for noen av oss.