Troens ånd

Troens Ånd

«Men ettersom vi har den samme troens Ånd — etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg — så tror vi og, derfor taler vi og.» 2. Kor. 4, 13.

Vi skal ikke bare tro av og til, men være gjennomtrengt av troens Ånd til enhver tid i alt hva vi sier og gjør. Alt blir velsignet og godt i troens Ånd. Denne Ånd fordriver det tykkeste mørke. Det blir lyst for en selv og en kan gjøre det lyst for andre.

Vantroens ånd står i forbindelse med allslags synd fra den største frekkhet til den dypeste forsakthet og motløshet. Djevelen som er kommet for å myrde, stjele og ødelegge, opererer i dette uhyggelige mørke. Ved denne ånd klarte han å forhindre at Israels barn kom inn i det forjettede land. De ble slått ned i ørkenen for sin vantros skyld.

Troens Ånd står i forbindelse med Gud og tror bare på seier. Det var en annen ånd i Josva og Kaleb, står det. Det var troens Ånd. I denne Ånd skulle de ta de største fiender som en bit brød, og de ble ikke tilskamme. Gud sørget for at de fikk gå seirende inn i landet og nyte den lovede herlighet. Løftene er bare knyttet til troen, og uten tro er det umulig å behage Gud.

Paulus var gjennomtrengt av troens Ånd, og hvor velsignet og oppløftende er det ikke å lese hans skrifter! For han var det triumferende seier under alle slags forhold. «Jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.» 2. Kor. 7, 4. «Jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod, i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang, jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» Fil. 4, 13. «Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!» 2. Kor. 2, 14. «For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Kor. 4, 17.

Ja, det er troens tale, og det finnes ikke noe annet i alle apostlenes brever. «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,» sier Jakob. Kap. 1, 2. Peter skriver til dem som ved Guds makt holdes oppe ved troen. Han skriver om den dyre tro som gir oss del i de dyreste løfter om guddommelig natur idet vi flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. 2. Pet. 1, 1—4.

Troens Ånd er forenet med lydighet mot Ordet. Paulus hadde fått apostelembede for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære. Rom. 1, 5. Det er mange millioner av mennesker som kaller seg troende, men kjennetegnet på troen er lydighet mot Ordet. En flyr da fordervelsen i verden, som kommer av lysten.

Johannes skriver: «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud, og hans bud er ikke tunge: For alt det som er født av Gud, seirer over verden, og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» Joh. 5, 3—4. I troens Ånd seirer vi over verden og tingene i verden. Vi elsker hans bud, og de blir ikke tunge å holde i troens og kjærlighetens Ånd.

Judas så seg nødt til å skrive med formaning om å stride for den tro som én gang var overgitt til de hellige, da noen hadde sneket seg inn og forvendt Guds nåde til skamløshet. I troen skal vi stride uforferdet mot allslags synd.

Når Jesus snart kommer igjen, skal han vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle de troende, de som har vært lydige mot evangeliet. 2. Tess. 1.

Jesus sier i Joh. 7, 38—39: «Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham, for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.» Nå er Jesus herliggjort, og vi kan alle få denne velsignede troens Ånd hvorfra det rinner strømmer av levende vann.

Har vi fått troens Ånd, så la oss bevare den dypt i vårt hjerte så et herlig troens liv kan springe ut derfra. La oss i denne troens Ånd oppgløde hverandre i beredelsen av Kristi komme. Er det ikke tro i vår tale, så bør vi tie. I troens Ånd kan vi vente på Jesus med glede!