Forstå arven

Forstå arven.

«At vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige.» Ef. 1, 17—18.

Det er virkelig mulig ved visdoms og åpenbarings Ånd og hjertets opplyste øyne å forstå hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige. Gleden kommer i forhold til vår forståelse.

De hellige som seirer over synden, skal arve alle ting. Åp. 21, 7. De er kalt til å arve velsignelse! 1. Pet. 3, 9. Vi er kalt til å etterfølge dem som arver løftene, Hebr. 6, 12, og vi skal arve frelse. 1, 14. Vi skal arve Guds rike, det riket som er oss beredt, og vi skal arve evig liv. Gal. 5, 21. Matt. 25, 34 og 19, 29.

I vår arv er innesluttet alt som finnes av herlighet i himmelen, alt her på jorden i tusenårsriket, da de saktmodige skal arve jorden, Matt. 5, 5, og all herlighet i forbindelse med den nye himmel og den nye jord. Mange prøver å fryde seg over all denne herlighet de går i møte og nevner da gullgater, harpespill osv.

Men hva er det sentrale og den største herligheten i all denne herlighet? Det er arven iblant de hellige, de helliges arvelodd i lyset. Kol. 1, 12: «Så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset.»

Vi må bli gjort skikket til å få del i denne arvelodd og forstå betydningen av den. Den store og rike herlighets-arv vi har iblant de hellige, er den arv og del vi har i hverandre. Det innhold av visdom og herlighet som den enkelte besitter, kommer oss alle tilgode i all evighet.

«Gud er trofast, han ved hvem I ble kalt til samfunn med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» 1. Kor. 1, 9. Tenk å få nyte dette samfunn i all evighet! Det er noe langt mere enn alle ytre herligheter.

«For både den som helliggjør og de som helliggjøres, er alle av én, derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» Hebr. 2, 11. Tenk å være ektefødt bror av Jesus Kristus, med samme Far og samme rettigheter! Men det er bare ved helliggjørelsen vi vokser inn i dette samfunn. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. Rom. 8, 17. Vi lider oss inn i dette samfunnet og herliggjøres i dette samfunnet. Vi blir gjort lik med ham i hans død og blir lik med ham i hans oppstandelse. Fil. 3, 10 — Kol. 3, 3—4 — Rom. 6, 5. «Det er et troverdig ord, for er vi død med ham, skal vi og leve med ham.» 2. Tim. 2, 11.

Jesus gav avkall på å være Gud lik, men vokste seg sammen med ham i visdom og fylde til en fullkommen enhet. Hele Guds fylde tok bolig i ham. Kol. 1, 19. Nå skal vi fylles med den samme herlighets fylde. Det er ikke bare at vi rettferdiggjøres og helliggjøres, men vi herliggjøres også. Rom. 8, 30. I Salme 16, 3 ser vi hvorledes Jesus frydet seg i denne herlige skare: «Idet jeg holder meg til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.» «En lodd er tilfalt meg som er liflig, og en arv som behager meg.» V. 6. I Hebr. 2, 12 ser vi også hvordan Jesus var full av lovsang, da han sto midt i menigheten blant sine brødre. — Det er herlig i det hellige og usvikelige broderskap nå, etterhvert som vi får kjennskap til det gode i hverandre, men tenk når vi i all evighet skal få nyte den fylde av godhet og visdom med uforgjengelige herlighetslegemer! «Forat deres samfunn med deg i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.» Filemon 6.

«Derfor rose ingen seg av mennesker! for alt hører eder til, enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nå er, eller det som komme skal — alt hører eder til, men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» 1. Kor. 3, 21—23.

Ja, det må nok salvede øyne til for egentlig å forstå hvilket håp det er han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige. Tenk! apostlene hører også oss til. Kristus er den første og ypperste av alle brødrene, og så kommer apostlene og alle de hellige som har levet, frem til Kristi komme. Vi forstår at arven blir overvettes rik på herlighet i samfunn med alle disse ved at vi er istand til å glede oss i den evige visdom de har del i.

Av naturen ser vi denne visdom som en dårskap, og det må skje et Guds verk i oss for å kunne forstå å verdsette den slik at vi kan fryde oss sammen med de hellige i lyset. Korintierne var ikke istand til å se den herlige arv de hadde i Paulus. Enda de var Guds barn, hadde den riktige lære, var døpt med den Hellige Ånd og hadde alle nådegavene, så hadde de i den grad et dekke for sine øyne at de så opp til de falske og svikefulle apostler og regnet talen til Paulus for intet. 2. Kor. 11.

Vi må gå den samme vei og leve det samme liv som Kristus og apostlene, om vi skal få samfunn med dem og kunne nyte og verdsette deres kostelige innhold som de har fått gjennom selvfornektelse, lidelse og troskap.

Ja, må vi med salvede øyne og glede kunne takke Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset! Vi må først forstå arven før vi kan glede oss i den.