Stevnereferat: Nyttår 1965/66 - Brunstad

Nyttårsstevnet.

Det var første gang vi hadde nyttårsstevne på Brunstad, og alt gikk ekstra godt tross usedvanlig sterk kulde og store snømengder. Både i lokalet og i brakkene var det godt og varmt og av parkeringsplasser for biler var det rikelig.

Vi var samlet ca. 800 venner. Av disse var 70—80 prosent under 40 år, så det var en svært håpefull forsamling. De fikk også høre det rette budskapet.

Br. Aslaksen talte om fullkommen glede og om den enfoldige troskap mot Kristus. I samme retning kom det meget velsignet frem fra mange brødre fra inn- og utland. Også til dette stevne kom det venner fra Sveits, Østerrike, Tyskland og Holland foruten vennene fra Skandinavien.

«. . . forat eders glede kan bli fullkommen!» Joh. 16, 24. Jesus kom for å gi oss denne fullkomne glede, og meningen er at vi skal bevare den under alle livets forhold uten skiftende skygge. Paulus hadde fått en fylde av liv og glede i Kristus og ønsket at de han arbeidet med måtte få del i det samme.

«Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro . . .» Rom. 15, 13. Paulus ønsket ikke at de bare skulle få del i litt, men bruker ordene all og alt. Se Kol. 1, 9—11: «All åndelig visdom og forstand.» «til velbehag i alt», «all god gjerning», «all styrke», «all tålmodighet og langmodighet.»

I Kol. 2, 2 skriver han at vi kan nå frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt.

Grunnen til at man ikke får seg til å tro på et slikt opphøyet liv, er at man ikke er tro. Hvorledes skulle troløse mennesker kunne tro noe slikt? Mange sier at de er tro og helhjertet uten å være det. De helhjertede har det som Josef: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» 1. Mos. 39, 9. Dette gjelder synd i alle former, og vi må i troskap vokte inngangene til vårt hjerte. Tre hovedsynder er: Det annet kjønn, ære og penger. Ja, hvor mange predikanter har ikke falt i disse synder.

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» 2. Kor. 11, 2. — Enfoldig troskap utelukker all synd. Da får ikke det aller minste av urenhet, løgn og urettferdighet feste rot i hjertet. — Eva lot seg dåre og tok det ikke så nøye. Hun så at treet var godt å ete av, men hvorledes kunne hun se det uten å ha smakt treets frukt? Slik er det også med all den innbilte herlighet menneskene ser i denne verden, og da særlig de unge. Våre tanker blir fordervet når de kommer bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

Enhver synd begynner ganske fint i tankelivet, og utvikler seg fort videre om man ikke straks beseirer den. Slik med hor, urettferdighet, æresyke, hovmot, forfengelighet og enhver annen synd. «En pakt hadde jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru», sa Job. Han hadde også gjort pakt med Gud på alle andre områder, for Gud fant ham som den mest gudfryktige og rettferdige mann på jorden. — Jesus sier i Matt. 5, 28 at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt bedrevet hor med henne i sitt hjerte.

Når det gjelder penger, så sier man at en skal betale, men ikke nå, og så går det fort videre i urettferdighet. Med sine ord tar man det ikke så nøye og får ingen styring på sin tunge. Men det vi sier skal være sant og gagnlig.

Br. Aslaksen siterte noe fra den franske bibel. På norsk står det i siste linje: «som du har fulgt.» I den franske bibel står det: «som du nøyaktig har fulgt.» I Titus 2, 10 står det på norsk: «men vise all god troskap.» På fransk: «Alltid vise en fullkommen troskap.»

Paulus skriver i 1. Tim. 11 og 12: «etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er meg betrodd. Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten.» Når Gud setter en til tjenesten, så er det etter å ha gransket og prøvd ens troskap. Forblir man da i den enfoldige troskap, så har man all nåde og hjelp, og Gud selv sørger for at tjenesten lykkes.

Skal Gud kunne bruke oss som sine sanne tjenere, må vi bevare et rent hjerte hvor Gud kan tale. Denne røst forener oss med Kristus som er hodet. Maria elsket denne røst og inntok plassen ved Jesu føtter. Marta var opptatt med sin tjeneste uten å høre. Det ble strev og uro uten hvile og fred. — Uten ledelse fra hodet blir våre gjerninger hø, halm og strå. Vi må vokte oss for å avvise ham som taler fra himmelen. De av menighetsenglene som var avveket, hadde nok avvist denne advarende stemme i hjertet mange ganger, før den endelige advarsel fra Kristus kom. Gud prøvde også å stoppe Bileam flere ganger, men han drev ut mot vinning og ære.

Ved synd blir det mørkt for en, og man er ikke istand til å bedømme sin egen sanne stilling. David var en veldig klartseende profet, men alt ble plutselig mørkt da han syndet. Da Natan tok frem en lignelse for David og klargjorde forholdet som kunne passe på hans grove synd, sa David: «Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens.» «Du er mannen», sa Natan.

Med all utroskap følger det mørke, f. eks. om en ikke kan elske alle.

Det gikk rent galt med Akitofel fordi han ikke var tro. Husai fikk nåde til å gjøre Akitofels råd til intet. Han var tro og var kongens venn.

Vår iver må være å ta vare på Mariaplassen for å kunne bygge den levende Guds menighet i renhet og troskap. Det må ikke bare være noen få som har seier over all bevisst synd, men mange. Guds vilje skal gjøres på jorden som den skjer i himmelen. Vi har en veldig kraft i vår forkynnelse sålenge vi kan henvise til menigheten hvor enheten og broderkjærligheten har stått sin prøve i mangfoldige år. Hva hjalp det om vi reiste rundt og talte om enhet, når vi ikke hadde noe virkelig å henvise til. Hvert lem på Kristi legeme må kjenne ansvar ved å stå i forbindelse med Hodet. Menigheten skal være en ren plattform hvor det er full frihet, enhet og seier over synd.

På stevnet ble det tatt frem tre forskjellige grader av troskap.

1. Vår personlige troskap.

2. Den tjeneste vi er satt til p. gr. a. troskap.

3. Fullmakt ved troskap til å løse og binde, forlate og fastholde synder.

«Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt. 18, 18. De er fullmektige innfor Gud. I et vanlig firma må fullmektigen kjenne sin sjef og vite hvorledes han vil ha det og ta beslutninger deretter.

Paulus og flere med ham var Guds medarbeidere, Guds fullmektige, mens korintierne var Guds akerland, enda de var åndsdøpt og hadde den riktige lære. 1. Kor. 3, 9.

«Dersom I forlater noen deres synder, da er de dem forlatt, dersom I fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» Joh. 20, 23.

Hvorledes kan man bli en slik uinnskrenket fullmektig hos Gud til å ta slike viktige bestemmelser? Ved enfoldig troskap i lengre tid på høyeste plan. Den åndelige dømmer alt og kan i full tro, uten å vakle, ta viktige avgjørelser uten partiskhet av noe slag. Ja, det er et stort frelsesverk Gud kan gjøre med et stakkars menneske som i ydmykhet tar imot Guds nåde til frelse og forløsning fra synden.

Jesus kom forat vår glede skulle være fullkommen, og den kan vi bare bevare ved fullkommen troskap. I denne glede har vi en himmelsk styrke som også bevares i lidelser og i sorg og nød for andres frelse.