Det er ikke gudsfrykt for deres øyne

Det er ikke gudsfrykt for deres øyne.

Slik er det med ugudelige mennesker. Men nå er det store spørsmål hvor meget gudsfrykt det er i deres liv som har omvendt seg til Gud? De fleste vet nok ikke i det hele tatt hva gudsfrykt er!

I 2. Tim. 3, 5 står et meget betegnende ord: «som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft . . .» De behøver ikke med sin munn å fornekte Guds kraft i sin alminnelighet. Men de fornekter gudfryktighetens kraft! Og hva er så dens kraft? Jo, ved Herrens frykt — ved å frykte for å gjøre ham imot, ved å frykte for å mishage ham — viker man fra det onde, står man fristelsene hårdt imot, holder man Guds bud av hele sitt hjerte, så man ikke synder.

Just fordi man elsker Gud av hele hjertet, frykter man for i minste måte å mishage ham, for den minste synd, og hvor meget mer for større synder.

Ved all den falske nåde som blir forkynt både muntlig og på trykk, og ved all den frekkhet som ligger i vår tids tidsånd, er gudsfrykten stort sett utryddet av verden.

De troende i alminnelighet eier nesten ikke noen frykt for å synde. Og hovedskylden for dette ligger hos predikanter og ledere og forfattere.

All den megen synd blant de troende kommer av mangel på gudsfrykt. Enhver synd som et omvendt menneske gjør, er et evig tap. Trodde man dette, da ville man så å si automatisk vokte seg vel for å gjøre den minste synd.

Istedenfor dette tenker man at det ikke er så farlig, for Gud er så umåtelig nådig og langmodig. Ved hjelp av denne falske trøst synder man rett som det er på mange områder.

Hvor godt for alle gudhengivne sjeler, og for alle dem som gjerne vil bli det, at vi har Guds ord til fullkommen rettesnor!!! Der finner vi alt hva Gud behager og alt hva som ikke behager ham. Ære være hans navn!!!

I 1. Tim. 6, 11 formaner Paulus én av sine aller beste, eller sin absolutt aller beste medarbeider til å jage (løpe alt han orket) etter gudsfrykt! Er det da så forferdelig viktig? Ja, det er nettopp det som det er! For just ved den viker man fra det onde.

I 2. Pet. 3, 11 skriver Peter denne formaning: Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt . . .»

I 1. Tim. 2, 2 står det om å «leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.» Hva skal vi si til det, brødre? «All gudsfrykt!!!???» Da ble det jo ikke noe synd av noen sort!

2. Sam. 6, 9: «Den dag ble David oppfylt av frykt for Herren.» Oh! at en sådan dag måtte komme for oss alle, og det snart. Ja, aller helst idag! — — —

«Tjen Herren med frykt!» Salme 2, 11. Frykt for hva? For at min tjeneste ikke skulle behage Herren. For å gjøre ett eller annet feilgrep. For å skade noen istedenfor å bringe hjelp. For å dømme, eller å bedømme, feil. — «Vær ikke overmodig, men frykt!» Rom. 11, 20.

1. Tim. 5, 20: «Dem som synder skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt.» Frykt for hva? Selvfølgelig for å synde! Ja, hvem av eder er virkelig livende redd for å gjøre den minste overtredelse av noe som helst av all Guds vilje, slik som han så tydelig har gitt det til kjenne i Skriftene???

Gud være oss alle nådig, og fylle oss med sin frykts ånd. Troen kommer ved forkynnelsen. Derfor: Forkynn dette!