Virkelig å tro på Gud

Virkelig å tro på Gud,

det er ikke bare å tro på forsoningen og på hans nåde og hans kjærlighet til menneskene, men det er også å tro på hans allmakt, allgodhet, allvisdom, samt på hans fullkomne styrelse av alt og alle, og på hans undere og mirakler!!!

Hadde man virkelig trodd på Gud som Gud over alle ting, da var man nok gått inn til en dyp hvile i Gud.

Mark. 6, 49—52 er et særdeles godt eksempel. Istedet for å tro på Gud, trodde de på spøkelse, og ropte og skrek av frykt! De ble overmåte forferdet, og forundret seg som om det var noe ekstra at vinden la seg, trass i at Jesus nylig hadde gjort et under midt for deres øyne!

Og det står så betegnende at de ikke hadde fått forstand av dette under. Det hadde ingen vedvarende virkning gjort!!! Og enda mer betegnende står det at deres hjerte var forherdet!!! Det er altså den rette betegnelsen når Guds gjerninger ikke gjør noen vedvarende virkning i oss. — —

Hvor usigelig langt borte de aller fleste troende er fra å ha gått inn til Hans hvile! Hebr. 4. For et bråk i det daglige liv! For et utfall av mange slags mislyd og skurrende lyd! For en mangfoldighet av unyttig snakk, av idel tomhet, og idel dumhet!

For et utall av viljer, meninger og lyster! For et virvar! Og intet av alt dette kan på noen som helst måte forenes med hvile i Gud! Alt dette befinner seg utenfor ham! —

Revyforfatteren hadde fullstendig rett, idet han kalte revyen: «Stor ståhei for ingenting!» De fleste troende lever i høy grad selv! Derfor all denne ståhei for ingenting, ja for de minste bagateller. — Men apostelen Paulus kunne vidne om noe helt annet! Høylovet være Herren i tid og evighet!!! F. eks. Gal. 2, 20: «Jeg lever ikke lenger selv.»

Å være død med Kristus midt under det at man fremdeles lever her i verden — for et mirakel!!! akkurat som om man bokstavelig talt var avgått ved døden. —

La oss tro på miraklenes Gud!

Og la oss betenke at mirakler i det ytre er av forsvinnende liten betydning i forhold til omskapende mirakler i vårt indre, Gud til ære og pris i tid og i all evighet!

Ja, for et unevnelig stort mirakel at et stakkars menneske, midt i denne onde verden, kan komme til full hvile i Gud, helt uberørt av alt i denne verden! — — —