Enhet - splid

Enhet — Splid.

Jesus bad at alle de som trodde på ham, måtte være ett, likesom han og hans Fader var ett —. Denne enhet har de troende etterstrebt og talt om, men flere og flere partier er det blitt. Dog er veien til enhet så enkel: «Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre.» 1. Joh. 1, 7. Denne vei har de ikke funnet, og så søker de på alle måter å få til noe som i det ytre kan se ut som enhet, men som ikke har noe med den enhet å gjøre som Faderen og Sønnen hadde.

Likesom de ikke finner veien til enhet, så forstår de heller ikke den splid og det skille som Skriftene taler om, og som skal være. Rom. 8, 5. Matt. 10, 35. 2. Kor. 6, 14—18.

Dette skille og denne splid mellom de troende begynte med Kain og Abel, og det begynte idet de skulle tjene Gud. Begge to skulle ofre, og dermed begynte striden. 1. Mos. 4, 3—8.

«Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain, ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu etter sin død.» Hebr. 11, 4.

Kain ofret av det han hadde av jordens grøde. Han hadde ingen forståelse av hva offer var. Abel forstod hensikten med å ofre. Han tok av det førstefødte. Han ofret liv — det fløt blod. Ved tro var han kommet til denne forståelse. Ved Kains offer fløt det intet blod.

De troende har til alle tider ofret, og mange har ofret meget. Vi kan se mange troende — predikanter og misjonærer — de ofrer hva de har, sine penger, tid og krefter, men ikke sitt liv. Det er alt sammen Kains offer. Det forstår man derved at om de har arbeidet, som de sier: for Gud i mange år — så er de ikke blitt åndelige. De er menneskelige og blir fornærmet når de ikke får ære for sitt arbeide, likesom Kain. Blant slike kan det aldri bli enhet, selv om de driver alliansemøter aldri så meget.

«Men nå, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.» Rom. 6, 22.

Skal en få denne frukt ut av sin tjeneste, da må en ofre livet. Det må flyte blod. Bare da tjener man Gud, og alle de blir ett likesom Faderen og Sønnen. For dem er enhet ingen vanskelighet.

Slik kan vi følge dette skille gjennom hele Bibelen. Vi ser det mellom Isak og Ismael, Esau og Jakob, Josef og hans brødre, mellom de ti speidere og Josva og Kaleb, mellom David og Saul. Skillet står mellom de som vil spare sitt liv og de som setter livet til, mellom de som søker det jordiske og de som søker det himmelske, mellom de som søker egen ære og de som søker Guds ære. David gikk imot Goliat fordi han var nidkjær for Guds ære. 1. Sam. 17, 26. 36. Saul søkte egen ære. 1. Sam. 15, 12. 30. «Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig.» 2. Sam. 3, 1. Slik er det også idag, og anderledes kan det ikke være. «Men likesom dengang han som var født etter kjødet, forfølger han som var født etter Ånden, således og nå.» Gal. 4, 29. Det er alltid de som ikke tror og ikke vil sette livet til, som vil stene dem som tror og setter livet til. 4. Mos. 14, 10.

Så kan man si: Slik skulle det ikke være blant de troende! Nei, men det er slik, fordi sinnelaget er slik. Jesu ord gav skille også mellom de 70 og de 12 som han selv hadde utvalgt. De 70 var glad for nådegavene de hadde fått, men Jesus rettledet dem med en gang. Luk. 10, 17—20. Siden viste det seg at Jesu ord som for Peter var det evige livs ord, for dem var hårde ord, og de gikk vekk. Joh. 6, 60. 67—69.

Det er få Herrens tjenere som makter å tale slik at de kjødelig sinnede blir åpenbare og går vekk. Jesus sa: «De ord som jeg har talt til eder, er ånd og liv.» Joh. 6, 63. Bare ved slik tale kan de kjødelig sinnede bli åpenbare, så de går vekk, og de åndelig sinnede kan oppbygges på sin høyhellige tro i Åndens enhet. Jud. 20—21.

Jesu ord brakte stadig denne splid iblant folket. Joh. 7, 12. 43, og 10, 19. Måtte Gud i denne siste tid oppreise mange slike tjenere hvis ord er ånd og liv, så de oppriktige kunne samles til ett og de andre bli utskilt.