Fastheten på Sion

Fastheten på Sion.

«Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, og til høytids-skaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.» Hebr. 12, 22—24.

Hva vil det si å være kommet til Sions berg? Jo, det vil si at en er kommet til det fasteste av det faste. En er da kommet til noe som aldri i evighet rokkes eller rystes.

Kjennetegnet på alle Sions innbyggere fra nybegynneren til de lengst komne er fasthet. Ja, hvor stort er det ikke å være kommet til Sion hvor en fra dypet av hjertet kan synge om den evige fasthet og urokkelighet.

Alt utenom Sion er omskiftelig og kan rokkes og rystes. I Es. 24, 19—20 står det i forbindelse med den siste tid at jorden skal rystes og svinges hit og dit som en hengekøy. Ved Herrens røst rystes alt på jorden, Hebr. 12, 26, men ved den samme røst befestes alt på Sion.

Til alle på Sion lyder det: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren.» 1. Kor. 15, 58. «Kjærligheten være uten skrømt, avsky det onde, hold fast ved det gode!» Rom. 12, 9.

Paulus formante Galaterne til å stå fast i den frihet som Kristus hadde kjøpt dem til. Selv stod han fast, og da han skrev om de falske brødre som lurte på deres frihet i Kristus, skrev han: «For disse vek vi ikke et øyeblikk i ettergivenhet, forat evangeliets sannhet kunne stå fast iblant eder.» Gal. 2, 5.

Om Sion står det i Salme 48 at Gud gjør den fast til evig tid. «Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.» V. 4.

I er kommet til Sions berg, står det. Salige er alle de om hvem dette kan sies. De er allerede nå, mens de er i denne verden, kommet på den plass de skal være i all evighet, en trygg og sikker plass hvor Gud selv er deres faste vern.

Tenk på det selskap vi er kommet til på Sions berg og som vi har samfunn med! Her er det et usvikelig broderskap, grunnfestet og fast i Kristi sinn og vesen. Her blir vi faste i troen, grunnfestet i rettferdighet og sannhet, usvikelige i kjærligheten og urokkelige i renhet, ydmykhet, tålmodighet, barmhjertighet og alt godt. Gleden og freden rokkes ikke av ytre forhold, men har sin rot i det uforgjengelige.

Det er bare tjenere på Sion, ingen «herremenn» som vil hevde sin ære og posisjon. Det er 144 000 tjenere som alle er innstillet på å fornedre seg selv, gå under hverandre for å tjene hverandre. Her er Jesus selv, han som er den største og ypperste av alle brødrene, et lysende forbillede for oss i å tjene og gi og fornedre seg selv. Bare ved å følge ham i en fast og stø kurs nedover som tjenere, får vi følge ham i opphøyelsen og herligheten.

På Sion er dommeren, som er alles Gud. «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden», sier Jesus. Joh. 3, 19. Intet sted er det så lyst som på Sion, og intet sted så rent, fritt og godt. Ved vandring i dette lys hvor alle er innstillet på å dømme seg selv, oppstår det et herlig broderskap fast forenet i samme sinn og i samme mening. 1. Kor. 1, 10.

Salige er alle de som får nåde til å befeste sitt høye kall og sin utvelgelse på Sion!