Stevnereferat: Nyttår 1963/64 - Oslo

Nyttårsstevnet.

Vi hadde også ved dette årsskiftet stevne i Turnhallen i Oslo. Foruten venner fra Skandinavien var det venner fra Frankrike, Tyskland, Sveits og Holland. Det var ca. 12 venner fra Frankrike, og det var gledelig å høre dem i vidnesbyrd og bønn. Brødrene Woerlen og Tombre gjør et godt arbeide der. Flere helhjertede brødre kom helt fra Sveits og deltok i stevnet til velsignelse.

De fleste av de som var på stevnet, gikk nok inn i det nye året med større tro på Guds kraft til å leve et liv fullt og helt til Guds ære enn noen gang før.

Br. Aslaksen begynte stevnet med å tale om Guds kraft, og det ble et velsignet hovedtema. Skal her gjengi ganske kort hva br. Aslaksen, Bratlie og andre brødre hadde fremme.

«Herren skal gi sitt folk kraft . . .» Sal. 29, 11. Det er mange som lever i den misforståelsen at de er så svake, så det nytter ikke for dem å nå frem til et seirende liv i Kristus. Er vårt hjerte rett, så gir han oss kraft etter sin målestokk og ikke etter våre begreper. «Så I styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet.» Kol. 1, 11. Han gir stor kraft, veldige krefter til å tåle det onde, til å overvinne det onde med strømmer av godhet og kjærlighet. Vi får rikelig kraft til å fullbyrde all Guds vilje, til å tåle, lide og bære.

Mika sier endog i den gamle pakt: «Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd.» Mika 3, 8. Det er sveklinger omkring oss på alle kanter. De orker lite og tåler lite. Hvor stort at det midt i det hele finnes slike som i sannhet kan si: «Jeg er full av kraft.»

Jesus bar alt og alle uten å vakle. Vi er kalt til å gå i hans fotspor. «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov.» Gal. 6, 2. Vi er så sterke og gode som vi er istand til å bære. Alt avhenger av vår bæreevne. De fleste bærer omtrent ingen ting. Kristus bar alle våre synder og skrøpeligheter. Når man blir vred, får imot hverandre og ikke kan tåle hverandre, så kommer det av at en ikke kan bære. En Herrens tjener må kunne bære betroelser til sin død uten å dele det med noen, ikke engang med sin hustru.

«Hvor lenge skal jeg tåle eder», sa Jesus til sine disipler. Matt. 17, 17. Han sa ikke at han ikke tålte dem, men han tålte til det ytterste.

«Jeg har mere enn nok med meg selv og mine egne saker,» sier mange. Det er et sørgelig liv. Les da Es. 58.

De fleste tror at de er uskyldige når de er svake, men en er ikke uskyldig når man er vantro. Man tror at Gud har kraft, men vi må tro på Guds kraft i oss. «Bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!» Ef. 6, 10. Ved tro låser vi oss inn i Guds veldige kraft. Hva hjelper det om jeg gjerne vil, når jeg ikke eier kraft. I Guds rike er det sykelig og unaturlig å ikke ha kraft. «For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.» 1. Kor. 4, 20. Formår vi ikke å være Ordets gjørere, så blir vi utenfor. Det er ikke bare noen få som kan få kraft, men alle, og hans kraft kan virke i oss alltid. «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk», sier Paulus. Fil. 4, 13.

Vi skal ikke vente til vanskelighetene kommer med å søke kraft. Det står om visdommen at den vinnes ved beleilig fritid. Det er sent å begynne og ruste når krigserklæringen kommer.

«For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» 2. Tim. 1, 7. Visdoms ånd og kjærlighets Ånd er kjent, men krafts Ånd er lite kjent. Krafts Ånd er det motsatte av motløshets og svakhets ånd. De fleste blir onde, når de møter det onde. Om det ikke er så ille, så har de ikke kraft til å gjengjelde med overstrømmende godhet.

«. . . forat Kristi kraft kan bo i meg.» 2. Kor. 12, 9. Les dette, og tenk grundig på det. Kristus skal ikke bare være på besøk av og til, slik at en kan se tilbake på enkelte tider og stunder man hadde det godt. Han skal ha fast bolig i oss! Det gjelder å komme til det faste og blivende, noe som er og blir i tid og evighet!

Disiplene skulle vente i Jerusalem til de fikk kraft ifra det høye, og ved denne kraft kunne de være hans levende vidner. I den første tid var det en mengde som mottok den Hellige Ånds kraft, og apostlene underviste alle disse om hvorledes de skulle bruke kraften. «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæringer», sier Paulus i Gal. 5, 16. Han formante dem sent og tidlig til å utvise troens lydighet, ellers var alt forgjeves. De hadde Åndens kraft, og nå skulle de benytte denne til å forherlige Jesu navn ved å leve et overflodsliv i alle Jesu dyder. Paulus hadde fått apostelembete for å virke troens lydighet. Rom. 1, 15. Mange vil ha Guds kraft til å utrette noe ekstra, så de selv kan få seg et navn, men de vil ikke høre om troens lydighet, og man unndrar seg vanære og lidelser.

«Men viser oss i alt som Guds tjenere: ved tålmod i trengsler, i nød, i angst . . . ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våpen på høyre og venstre side, i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue . . .» 2. Kor. 6, 4—10. Hvis man gjør et stort oppstyr når man blir baktalt, tåler man da alt under ondt rykte? Blir man oppblåst når noen roser en, tåler man da alt i godt rykte?

«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 1. Tim. 4, 12. Man vil gjerne være en Herrens tjener i sin ungdom uten å ville være et slikt forbillede. Er det ikke et liv i lydighet mot Ordet vi attrår å leve, så viker kraften fra oss likesom med Samson. Han ble som et alminnelig menneske, og slik går det i en fart med oss alle, dersom vi ikke tror og lyder. — Fordi Jesus var lydig inntil døden, så åpenbarte Gud sin kraft på ham og reiste ham opp ifra døden. Fil. 2, 8—9. Jesus ønsker å åpenbare sin kraft på oss.

Etter at Jesus hadde vært hårdt fristet av djevelen i 40 dager og netter, så vendte han i Åndens kraft tilbake til Galilea. Luk. 4, 14. Han var lydig og tro og kom seirende igjennom i de største fristelser og prøver.

Vi har kamp imot ondskapens åndemakter, og vi må i tide nære og styrke oss med sannhetens ord. «Etter virksomheten av hans veldige kraft.» Ef. 1, 19. Det er en virksomhet i Guds kraft og der må vi være med av hele hjertet. Det er en virksomhet i hjemmet, og her må foreldrene være med i kampen for å redde barna fra tidsånden og synden. Vi kan ikke bare overlate barna til Gud, men vi må være Guds medarbeidere i denne alvorlige kamp med godhet og strenghet. Vi må aldri ta det overfladisk med synden. Vi skal hate synden og elske synderen. Holland ligger under havflaten, og de må ha kraftige demninger forat ikke vannflommen skal skylle over. Slik må også vi demme opp i hjem og menighet så ikke verdensånden skal trenge inn og ødelegge det som er bygget opp. Her må vi alle være endrektig med i kampen.

Gud satte Jerusalem midt iblant hedningene. Esek. 5, 5. Slik er menigheten en øy midt i folkehavet. Noah var uplettet av verden, og slik skal og vi være det. Nå hviler vanæren over menigheten, men utviser vi troskap og kjærlighet til Kristus i denne korte tid, så blir vi rikelig belønnet ved opprykkelsen til evig herlighet. La oss alle være vektere på muren så ikke Jerusalem synker på underlig vis.

De fleste tror at Jesus bor langt oppe i himmelen, men få har en levende tro på at han bor i deres hjerte. I Kol. 1, 27 står det: «Kristus iblant eder, håpet om herlighet.» I den svenske, danske og andre overs. står det: «Kristus i eder.» I Efes. 3, 17 står det: «at Kristus må bo ved troen i eders hjerter.» Vi kan tenke oss hvordan det blir i praksis når Kristus bor inne i vårt hjerte. Da er det ikke tale om å bli motløs og bekymret.

Br. Aslaksen gjorde dette veldig levende for oss ved å tegne sirkler og forklare hvorledes Jesus og Faderen bodde i oss og vi i Kristus og Faderen utfra Joh. 17, 21, 22 og 23. Alle de som bor i Kristus, blir smeltet sammen til en fullkommen enhet ved den herlighet Kristus gir oss. Denne herlighet er Guds ord som blir praktisert i våre liv. «At de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i deg og du i meg, forat de skal være fullkomment til ett . . .»

Med Kristus og Faderen boende i våre hjerter går vi en rik og velsignet tid imøte. Dersom vi tror, skal vi få se Guds herlighet. Joh. 11, 40.

I Ordspr. 31, 25 står det om den gode hustru: «Kraft og verdighet er hennes kledebon, og hun ler av den kommende tid.»

De herlige virkninger som går ut fra et slikt stevne, er uoverskuelige.