Fullkommen glede.

«Bed, og I skal få forat eders glede skal bli fullkommen!» Joh. 16, 24.

«Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen.» 1. Joh. 1, 4.

Tenk — det var hensikten med det som Johannes skrev! Meget betegnende! Og det er tydelig nok at det er her i utlendigheten at den kan bli, og være fullkommen!

Skriften formaner oss kraftig til alltid å være glade. Og dette er umulig hvis vårt håp ikke er levende i vårt indre. Men i og ved dette levende håp er det fullt ut mulig! Høylovet være Gud! for dette håp som utretter så store og herlige ting i vårt indre!

Forat man med rette kan si at gleden er fullkommen, må den tilfredsstille to krav:

1. At den er meget stor.

2. At den alltid er tilstede.

Og denne herlige glede består av to deler:

1. Gleden over det Gud allerede har gjort i vårt liv.

2. Gleden over alt det han skal gjøre i fremtiden, gleden over at han skal fullføre sitt verk i oss, Fil. 1, 6, og gleden over den derpå følgende evigvarende herlighet i allslags betydning, både innvortes og utvortes.