Vær glade i håpet!

Vær glade i håpet!

Å glede seg over det Gud har gjort for en, og i en, og over det han har gitt oss, det er enkelt og liketil, og selvfølgelig. Dog har man lett for å glemme det og forsømme det, så det er nødvendig med formaninger dertil. «Gled eder! Atter sier jeg: Gled eder!» Og: «Vær alltid glade!»

Men å glede seg i håpet, se det er noe helt annet! Og det er adskillig mindre kjent og praktisert. I håpet er vi frelst. Men vi håper ikke på det vi ser eller har eller har mottatt eller allerede smakt og opplevd, men på det som er lovet, men ennå ikke er skjedd eller ennå ikke er mottatt, og som vi ennå ikke har smakt.

Den som håper på ham eller på oppfyllelsen av det han har lovt, blir ikke tilskamme. Det kommer! Det er helt sikkert!

Og det er til å glede seg over dette at Paulus formaner oss. Og just denne glede er en veldig drivkraft på veien dit. Det eneste som kan hindre den i å fylle vårt bryst, det er om vi tviler på Guds løfter.

Om du ikke alltid seirer over synden, da gjelder det om å håpe og tro på Guds løfter, så du regner med at du sikkert kommer til å få det slik, og så stadig glede deg veldig til dette!

Da er du alltid glad og ved godt mot, og betrakter alle fall som noe foreløbig, noe midlertidig, som du før eller senere kommer til ende med. Ja, håpets glede bærer deg i striden.

Når du således først og fremst har håpets glede sprudlende i deg, og dertil snart lever i stadig seiersglede, ja, hvor ubeskrivelig stor, og herlig, og virksom blir ikke da den glede?!

Ja, denne dobbelte gledeskraft kommer riktig godt med her i utlendigheten! Og hva skal det ikke bli når utlendigheten snart er slutt???!!! Trøst da hverandre med disse ord, inderlig kjære venner! —

Hva skal man gjøre når man er falt i en synd? Skvette opp igjen, og så glede og fryde seg i et levende håp om full seier i fremtiden! Dette midlertidige tar snart slutt, og blir avløst av vedvarende seier på alle fronter! Halleluja!

Hva skal man i alle tilfeller aldri gjøre? Aldri tape motet! Aldri gi opp!

Hva skal man alltid gjøre? Alltid glede seg storlig i håpet!!!

For mange har det vært slik (fortid!), at de syntes det var galt å glede seg når det var så smått stell med dem at de ofte led nederlag. Vår arge motstander plaget dem med at det var uoppriktighet og hykleri. Å håpe skulle altså da være galt. Håpløshet skulle da være det rette og gode og Gud velbehagelige.

Eller, om man hadde håp, skulle man da altså helst være bedrøvet, sorgfull og betynget! Nei, den går ikke!

Løsenet er — som Skriften formaner til:

Vær glade i håpet!