Hva venter du på?

Hva venter du på?

Mange troende går og venter på noe ekstra. De erkjenner at de er lunkne, at de ikke har seier, at det ikke går fremad, at det heller er dårligere nå enn det var f. eks. for 20 år siden, da de ble frelst eller åndsdøpt. De ber og ber og venter på noe ekstra som skal komme over dem, så det kan bli en forandring. Men det kommer ikke!

Slik erkjenner også mange at det er et Satans verk at de troende er splittet i så mange partier. Og når de tenker på det parti de er i, som de mener er menigheten, så erkjenner de at det er strid og synd der, og at de ikke er beredt til å bli opprykket til møtet med Jesus i skyen. De ber og har bønnemøter og venter på sildigregn, som de mener Gud har gitt løfte om, slik at menigheten kan bli som i den første tid etter pinsen. De mener at da kommer de troende i de forskjellige partier til å bli ett, slik at Jesu yppersteprestelige bønn går i oppfyllelse.

I mellomtiden dør jo imidlertid hundreder av disse troende som venter. De dør i sin elendighet, uten å oppnå det de venter på. Men hvilke skriftsteder støtter de seg til når de går slik og venter???

Jesus sa til apostlene da de siste gang var samlet, at de skulle vente på det som Faderen hadde lovt. Ap. gj. 1, 4. De var samlet til bønn i 10 dager, mens de ventet. Da opplevde de pinsen, det som var lovt, og da folket ikke forsto hva som skjedde, talte Peter til dem og sa: «Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, osv.» Kap. 2, 16—17.

Peter sier altså at nå var de siste dager kommet, og nå opplevde de det sildigregn som profetene i det gamle testamente talte om. Siden står det ikke noen løfter om at det senere skal komme noe sildigregn, før Jesus kommer igjen. Tvert imot! Jesus sier med tanke på sin gjenkomst: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk. 18, 8.

Hva Peter sa stemmer med det som Paulus skriver i Gal. 3, 13—14, at Kristus ble en forbannelse for oss: «forat Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden, som var oss lovet.» Dette skjedde altså på pinsedagen, og nå er det ikke tale om å vente på noe mere. Nå lyder formaningen videre i Gal. 5, 16: «Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæringer.»

Hvorfra kommer all elendigheten? Kommer ikke alt sammen fra kjødet? Gal. 5, 19—21. Jak. 4, 1—3. Nå heter det ikke lenger at vi skal vente på noe eller på en tid, så det kan bli annerledes. Nei, nå heter det: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæringer.» Den tid er nå, det er bare å begynne. Ånden skal vi ikke fortjene oss til ved lovgjerninger. Gal. 3, 2. Nei, den kan vi motta ved tro, og så er det bare ved lydighet å vandre i Ånden. Alle de som lyder Ånden, får seier over synden, og de blir ett likesom Faderen og Sønnen er ett. Dette har alle de som har levd i troens lydighet til alle tider, fra pinsedagen av, erfart og opplevd.

Når Peter taler om at vi skal få del i guddommelig natur, så sier han ikke at vi skal vente til den tiden kommer. Nei, han sier: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.» 2. Pet. 1, 3—4.

Det er oss altså gitt, den nye og levende vei inn i helligdommen er innvidd. «Så la oss trede frem», står det, videre. Hebr. 10, 19—23. Nå er det ikke nødvendig å vente lenger.

De siste tider er fra pinsedagen til Jesu gjenkomst. Paulus skriver: «Men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» 1. Kor. 10, 11. Når han da taler om de kommende tider, taler han ikke om at det skal komme sildigregn, eller at det skal komme en bedre tid. Nei, tvertimot: «Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende Ånder og djevlers lærdommer, osv.» 1. Tim. 4, 1—3.

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige,» osv. 2. Tim. 3, 1—5.

«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» 2. Tim. 4, 3—4. 2. Tes. 2, 3—13.

Dette er hva Paulus gir oss i utsikt når han taler om de kommende tider og de siste dager. Altså er all denne tale blant de troende om å vente på noe herlig og på en bedre tid, et Satans bedrag for å hindre dem i å tro og lyde. Lignelsen om de 10 jomfruer lærer oss også det.

Slik har Satan alltid forført menneskene med dette å vente. Det sier han til de uomvendte når de skal omvende seg, og det hvisker han til de troende når de søker seier over synd og når de lider under all uenighet og partiånd.

Dog har vi en veldig herlighet å forvente. Paulus skriver: «I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.» 1. Tes. 1, 9—10.

Paulus skriver videre at nåden er åpenbart til frelse for alle mennesker, «idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Tit. 2, 11—13.

Nåden og muligheten til å bli beredt og likedannet med Jesus kom — etter at Jesus hadde fullbrakt verket — på pinsedagen. Noe mere skal vi ikke vente på, men hver den som vil, kan benytte seg av det som er gitt, mens vi venter på Jesu gjenkomst, slik at vi er beredt.

I tusenårsriket blir Joels profeti i hele sin fylde bokstavlig oppfylt. Da kan vi si at den Hellige Ånd blir tidsånden. Hebr. 10, 16. Jer. 31, 33—34. Es. 11, 6—10.

Ja, måtte de troende komme til troen og bli løst ut av dette Satans bedrag, som består i å vente.