Strid troens gode strid!

Strid troens gode strid!

Hva er det å stride troens gode strid? Det er ved tro på Ordet å bli i Ordet, hva vi enn føler og mener oss å forstå. Jesus sa: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler.» Joh. 8, 31.

Det står: «Overvinn det onde med det gode.» Rom. 12, 21. Vi har lyster og begjæringer som sier det motsatte. Vi har en fornuft som sier: Det går ikke an, da gjør de jo hva de vil med meg. Jeg blir jo da aldeles kuet ned, osv.

Her har vi formaningen av Paulus: «La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster.» «Akt eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom. 6, 11—12.

Å stride troens strid blir da ved tro å stå i Åndens kraft fast i Ordet og akte seg død for sine følelser og sin fornuft, og ikke la synden i vårt dødelige legeme herske, så vi lyder dets lyster. Det blir som Jesus sier: Hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg selv. Paulus sier det også slik: «Men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» Rom. 8, 13.

Dette foregår ikke uten kamp og lidelse. Peter sier det slik: «Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Pet. 4, 1. Skal vi altså bli ferdige med synden, må vi lide i kjødet. Skal vi ved Ånden døde det som kommer fra kjødet så lystene ikke får herske, da blir det lidelse i kjødet. Lider man ikke i kjødet, da hersker synden, og man lider i samvittigheten.

Den religiøse masse i dag vil ikke erkjenne denne kamp og denne lidelse. De fleste predikanter bruker sine evner for å fremstille kristenlivet så lett og herlig som mulig. De forklarer hvorledes Jesus har gjort alt, og vi skal intet gjøre. «Jesus har lidt for oss og er død for oss og har fullkomment forløst oss. Vi skal bare tro på hans fullbrakte verk, så går det automatisk å leve et seirende liv. Bare vi ser på Jesus, så kommer Åndens frukter i Gal. 5, 22 automatisk.»

På denne måte kan de reise rundt og forkynne den «fulle frihet» i Kristus, til tross for at de ser de mennesker de betjener fortsettende lever i synder av alle slag, og til tross for det at de vet de selv ikke har seier. De lever både i pengekjærhet, avind og utukt. De er kommet inn i falsk frihet og forvender nåden til skamløshet. Jud. 4. De tåler ikke denne sunne lære, men har vendt øret bort fra sannheten og vendt seg til eventyr. 2. Tim. 4, 2—4.

Nei, den som vil være sannheten tro, vet det at å leve et seirende liv i Kristi dyder ikke går automatisk. Derfor taler skriftene om en trang vei, om kors og selvfornektelse — lidelse og død — og Skriften er full av alvorlige formaninger. Den bruker slike ord: «Arbeid på eders frelse med frykt og beven.» Fil. 2, 12. «Strid for å komme inn igjennom den trange dør!» Luk. 13, 24. «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det!» 1. Tim. 4, 16. «Øv deg derimot i gudsfrykt!» 1. Tim. 4, 7. «Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd.» 2. Pet. 1, 5. «Derfor brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast!» V. 10, o.s.v. Nettopp derfor har Jesus sendt den Hellige Ånd for at vi skulle få kraft til å stride troens strid.

De som er kommet inn i falsk frihet, liker ikke disse ord, men når det gjelder helbredelse av legemet, da er det mange av dem som forstår troens strid. Da sier de til den syke: Bare tro! Betrakt deg som helbredet! Vidne om at du er helbredet, selv om du intet kjenner! Om det smerter aldri så meget, så bare gjenta det ord: I hans sår er jeg helbredet. 1. Pet. 2, 24.

Mange opplever helbredelse ved å stride denne troens kamp for å forbli i hans ord. Da sier ingen: «Du må ikke gjøre noe i egen kraft! Det blir jo å streve selv for å bli helbredet, nei, det skal gå automatisk du må ikke hjelpe Gud med helbredelsen!» Men når det gjelder helliggjørelse, at man vil stride troens gode strid for å bli i hans ord og jage etter helliggjørelse, da roper de: Trelldom, eget strev, du strider i egen kraft, du vil helliggjøre deg selv, osv. De er ikke fiender av helbredelse, men de er fiender av Kristi kors. Det kan man se på deres vandel. Fil. 3, 18—19. Derfor får de ikke samfunn med hverandre som Faderen og Sønnen har samfunn. Men erkjenne Jak. 4, 1—4 vil de ikke. De har vendt seg fra sannheten og til løgnen. De er usunne i troen. Tit. 1, 13.

Nei, da velger vi meget heller å høre den sunne lære, den sunne tro og sunne formaning av Paulus.

«Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som har avlagt den gode bekjennelse for mange vidner! Jeg byder deg for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.»