Enhver passe sine egne saker

Enhver passe sine egne saker.

Det er en åndelig sykdom — en pest som hele menneskeheten lider under, nemlig denne å blande seg i andres saker, å bry seg med det som ikke vedkommer dem, det som de ikke er satt til, det som de ikke har noe som helst å gjøre med, det som er dem fullkomment uvedkommende.

I Joh. 21, 21 og 22 finner vi treffende ord for dette: «Hva kommer det deg ved? Følg du meg!» La oss bruke dette som vårt livs motto, som slagord!

Likeså finner vi i 1. Pet. 4, 15 et særdeles godt ord mot denne så utbredte pest og fordervelse å blande seg i andres saker, istedenfor med troskap og iver bare å passe sine egne saker:

«Ingen må lide som en morder eller tyv, eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.» Hvor betegnende for hvor forferdelig galt det er å blande seg i andres saker! Det står i klasse med mord og tyveri!!! En morder og en tyv har jo nettopp også blandet seg i andres saker!!!

Og hvor betegnende at alle disse har det tilfelles at de har skaffet seg unødige lidelser!? — Hvor dumt å blande seg i andres saker, og derved skaffe seg unødige lidelser. Man har jo lidelser nok allikevel.

Hvor klokt å fornekte seg selv, nekte seg selv denne skjebnesvangre innblanding! Fingrene fra fatet!

Ned med nysgjerrigheten og dømmesyken!!!

Vi har ikke noe med dette å gjøre. Vår sak er selv å følge Kristus med den aller største troskap i stort og smått! At jeg bestandig er tro i alle ting både i det jordiske og på det åndelige område, det — ja just det, og intet annet, det er min sak! Bort med alt annet. Avvis det! Stå det hårdt imot! Nekt det! Fornekt det! Døm det! Fordøm det! Ta det radikalt! Så unngår du alle unødige lidelser! Så har du konstant fred og glede og vidunderlig hvile i Gud!

Hva andre sier og gjør, og forsømmer å gjøre, det er deres sak, og slett ikke min sak!

Om noen gjør meg urett, det er vedkommendes sak. Min sak er herlig, nemlig med tålmodighet og glede å finne meg i uretten, samt å gjengjelde ondt med godt. Da har jeg himlen på jorden. Satan har også en sak, nemlig å friste meg for om mulig å få meg til fall, å få meg til å miste motet, ja helst til å gi opp. Dette er hans sak, som han utfører med stor iver.

Guds sak er å passe på at vi ikke noen eneste gang fristes over evne. 1. Kor. 10, 13. Hvilken trøst og hvilket håp, og hvilken garanti i all vår fremtid at han passer denne sin velsignede sak med fullkommen troskap!

Min sak er det å være fullkommen tro, å bli stående, å seire, i alle fristelser, å stå Satan hårdt imot så han flyr vekk fra meg!

Guds sak er å styrke meg, og det gjør han trofast, når jeg trofast passer min sak.

Guds sak er å velsigne meg! Og det forsømmer han aldri! Og tilslutt passer han trofast på at jeg får livets krone, Jak. 1, 12 fordi jeg trofast har holdt ut og seiret i alle nødvendige lidelser, og fordi jeg trofast har unngått de unødige lidelser som alltid oppstår derved at man blander seg i andres saker.

Derfor:

Slutt helt og holdent med å blande deg i andres saker! Bland deg hverken i Guds sak, eller i andre menneskers saker, ei heller i Satans sak, men pass desto mer dine egne saker!!!