Konger i rettferdighet og fred.
Jesus er yppersteprest etter Melkesedeks vis, og er dermed først og fremst rettferdighets konge, dernest freds konge.
Alle som tilhører den nye pakts prestedømme, er prester etter Melkesedeks vis og blir konger i rettferdighet og fred.
Til å begynne med forstår vi ikke stort av hva rettferdighet og fred er i sin vide forstand, men ved lydighet og troskap vokser vi til og befester vårt kongedømme. Vi blir konger i rettferdighet og konger i fred, og det vil jo kjennes og merkes der hvor vi er.
Dersom vi elsker Jesu bud og holder dem, så skal vår fred bli som floden og vår rettferdighet som havets bølger. Es. 48, 18.
«Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter!» 2. Tess. 3, 16. Jesus behersket alle situasjoner. Han var alltid full av hvile og fred. Vanligvis er man full av uro og bekymring. Har man hørt at noen har uttalt noe ufordelaktig om ens person, kan det virke slik uro at det går sterkt utover nattesøvnen, og det går på nervene løs. Man er ikke løst fra sin egen person og ære. Fredens Herre er dog mektig til å gi oss denne velsignede fred om vi åpner våre hjerter for den. Min fred gir jeg eder, sa Jesus til sine disipler. Det er en urokkelig fred under trengsler og prøver av alle slag.
«Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte og fred for dem som var nær ved, for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.» Ef. 2, 17—18.
På korset ble allslags fiendskap drept. Der døde vi med ham. Alle som tror dette i sannhet, har fred i hjertet og fred med hverandre. De er korsfestet for kjødet med dets lyster og begjæringer og har samfunn i én Ånd. De får en fred som holder innfor Gud og hans trone, da all annen fred rokkes.
«Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus! Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake til eder.» Luk. 10, 5—6.
Det er velsignet å kunne etterlate seg fred i de hus man kommer inn i. Hjemmet kan f. eks. være i ferd med å oppløses på grunn av stridigheter, og små barn får lide under forholdet. Hvor godt det da er å få være fredsstifter, slik at når du går ut derfra, så har du bragt forlik og fred. De ønsket fred, men de fant ikke frem til den. Du hadde den med deg og kjente veien til den. Ditt fredelige sinn virket som olje på opprørt hav, og din fred fylte huset.
Brudeskaren skal sammen med Kristus som er fredsfyrsten, fylle hele jorden med rettferdighet og fred i tusen år. Hele skapningen skal da få kjenne denne fred og godhet.
I motsetning til å være en fredsstifter på alle sine veier og være til velsignelse, så kan man være en urostifter som bringer forbannelse og uhygge rundt om. Det kan være ganske fredelig og godt i et hus, men når en slik person kommer på besøk, så har hun eller han så mye ufordelaktig å fortelle om andre personer og kan uttrykke sin misnøye over alt og alle, så man etterlater seg uro og en uhyggelig ånd.
Den sanne fred er alltid fullkomment forenet med rettferdighet. De falske profeter sa fred, fred midt i det folket levde i sine synder. Jesus kom med sverd over synden og ikke med fred. Luk. 12, 51. Han er en stridsmann og en fortærende ild mot all synd og urenhet. Freden kommer i samme nu som vi radikalt blir utskilt fra synden ved korset og sverdet.
«Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Der være fred innen din voll, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg!» Sal. 122, 6—8.
Det er nødvendig med fred og ro i den levende Guds menighet til nødvendig oppbyggelse og beredelse til Kristi komme. Der hvor visdommens Ånd får råde, blir det alltid fred. I denne fred kan Gud få tale og åpenbare sin herlighet.
Paulus formaner oss til å strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse. Rom. 14, 19. Det er mange ting en kanskje kunne ha lyst til å si ved visse anledninger, men tjener det til fred og nødvendig oppbyggelse?
Vi bør alle vite hvorledes vi bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll, 1. Tim. 3, 15, så vi kjenner ansvar for å trygge freden og oppbyggelsen.
Ond mistanke er en uhyggelig kilde til allslags uro. Man syns man ser og hører noe mistenkelig alle vegne, og man snakker og snakker om alt dette forferdelige som det ikke finnes et fnugg av virkelighet i når man undersøker det. Slipper man en gnist av dette stoff inn i sitt hjerte, så varer det ikke lenge før alt som er edelt og godt i ens liv, er oppbrent, og en bor på avsvidde kolde marker i samfunn med «sjakaler» og «hyener», fredløs og jaget av en ond samvittighet.
La oss fly fra denne uhyggelige ånd som for selve Satan, og jage etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Hebr. 12, 14.
«Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» Sal. 119, 165.
Ja, for et herlig liv i fred og velsignelse vi får del i ved å elske Jesu lover og bud, og tenk hvilken avgrunn av uro, synd og fortvilelse vi blir spart for i tid og evighet! Høylovet være Gud for hans frelsende makt!
«Det er svik i deres hjerte som smir ondt, men de som råder til fred, får glede.» Ordspr. 12, 20. Må vi få rikelig del i denne glede ved at vi råder til fred.
«For å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.» Luk. 1, 79.
Ja, salig er alle de som har fått sine føtter inn på denne vei og som er opptatt med å styre andres føtter inn der. I en barneflokk kan det ofte bli trette og spetakkel. Foreldre kan høre på tonen når det begynner å brygge opp til «uvær». De kan da få deres interesser over i noe annet og derved lede dem inn på fredens vei.
«Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» Es. 32, 17—18.
Så herlig blir det i tusenårsriket, men allerede nu får vi denne fred som en frukt av et liv i rettferdighet etter livets Ånds lover. Må et slikt fredfullt liv bli oss alle til del.