Hva er regnet og hva er grøden?

Hva er regnet og hva er grøden?

«For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud, men bærer den torner og tistler, da er den udugelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.»

Gud «lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» Hvor meget sol og regn man får, er altså ikke noe bevis for at man har Guds velbehag over seg. Gud gjør ikke forskjell på folk.

Hva er så sol og regn? Jo, det står foran: «For det er umulig at de som en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, — —.» Dette er altså sol og regn som Gud gir den som ber og tror og søker ham. Men dette kan man motta forgjeves. Videre kan vi lese i 1. Kor. 1, 4—7 hvorledes korintierne hadde fått sol og regn: «Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus, at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap, likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder, så at det ikke fattes eder på noen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.»

Når menigheten var så beriket, skulle man også tro de var åndelige, og i den villfarelse er omtrent alt Guds folk i dag. Men Paulus gir dem en helt annen attest. Han sier de var kjødelige og småbarn og vandret på menneskelig vis. Kap. 3, 1—4.

Korintierne var kommet inn i denne villfarelse. Og når de hadde fått så meget regn at de hadde all kunnskap og alle nådegaver, da var de blitt mette, de var rike, de var blitt herrer, men samfunn hadde de ikke. 1. Kor. 4, 8. Uten Paulus var de blitt herrer.

Hva er så gagnlig grøde, og hva er torner og tistler? Gagnlig grøde er Åndens frukter. Gal. 5, 22. Det er Kristi dyder. 1. Pet. 2, 9. Alt det andre kan man velsignes med, men ikke med frukt. Gagnlig grøde kommer frem ved lydighet. Derfor står det at Jesus lærte lydighet av det han led. Her hadde han også en utvikling, og ham skal vi følge. «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Hebr. 5, 8—9.

Gartneren kan velsigne frukttrærne med god pleie, men han kan ikke sette frukten på dem. Han kan stelle likt med alle trær, men hva frukt det blir, åpenbarer om treet er godt eller ondt. Hvilken pleie de får, forteller hvem gartneren er, men hva frukt det blir, forteller hva trærne er.

Hva torner og tistler er, leser vi i Gal. 5, 19—21. Det er kjødets gjerninger, og de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. Desto mer sol og regn de har fått, desto mer ansvar har de, og desto større blir forbannelsen når de bærer torner og tistler. Når du er på vanlige religiøse møter og bønnemøter, hva hører du da? Hør etter, så skal du få høre at det er regn og sol — herlige opplevelser og velsignelser — de søker. De taler om Åndens dåp og nådegaver, men lydighet og åndens frukter blir betraktet som trelldom. Når det blir vidnesbyrd, da forteller de om herlige opplevelser og farvelegger så godt de kan. De forteller om regn og sol som de har fått, men hva slags grøde de bærer, det tenker de ikke på. Guds folk er grepet av å oppleve regn og sol, og særlig helbredelse, men ikke av Kristi dyder. De forstår ikke at når de bærer torner og tistler og vidner om helbredelse og herlige opplevelser, så vidner de mot seg selv.

Resultatet av denne villfarelse uteblir ikke. Det er misunnelse og avind, pengekjærhet, strid og splittelse. De kan ha vært troende i mange år, men uten å ha samfunn. Gamle predikanter har talt i mange år om Guds godhet, men likevel er de ensomme. Det beviser at de har ikke fulgt Jesus på lydighetens vei. De har levd seg selv. Jesus så denne villfarelse og tar alvorlig i og sier:

«Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn, men hvis det dør, bærer det megen frukt.» Joh. 12, 24.

Å gå lydighetsveien er å oppgi sitt eget liv — da lar man seg drive av Ånden og bærer Åndens frukter. Blant dem blir det samfunn. Og ved Guds sol og regn blir det mer og mer gagnlig grøde. Det gjør at samfunnet utdypes, og det blir herligere og herligere å være sammen, og ingen er det så herlig å høre som de eldre brødre iblant oss som har gått denne vei.

Gud gjorde ingen forskjell på dem som gikk ut av Egypten. Han ga dem den samme dåp og mat og drikke. «Allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.» 1. Kor. 10, 5. Akkurat slik er det også i dag. Derfor, våkn opp av tidens villfarelse, så du kan være et jordstykke som bærer gagnlig grøde. Da er du beredt når Jesus kommer.