Bevar dem i ditt navn!

Bevar dem i ditt navn!

«Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg! forat de må være ett, likesom vi! Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg, og jeg voktet dem.» Joh. 17, 11—12.

Her ser vi hvilken vekt Jesus legger på at de må bli bevart i Faderens navn: «Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav meg av verden.» V. 6. Nu skulle Jesus gå fra dem, og han ber at Faderen må bevare dem i sitt navn, så de må være ett. Hele denne bønn går egentlig ut på at de må være ett, de som tror på ham, slik som Faderen og Sønnen er ett.

Noe av det siste Jesus sier, er: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.» Matt. 28, 19.

De tre er ett. I deres navn alene kan de troende være ett. Får de andre navn ved siden av, blir det splid. Når vi i lys av dette ser på utviklingen hvorledes det er gått, da er det skrekkelig. Alle troende med få unntagelser har fått andre navn over seg, og det er splid og fiendskap. Intet under at Jesus sa: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk. 18, 8.

I dag er det så at det er vanskelig å bli døpt uten å ta et annet navn over seg. De døper deg i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og etterpå må du være baptist, pinsevenn, osv. Og vil du ikke skrive deg inn i partiet og bære det navnet, vil de heller ikke døpe deg. På den måte har Satan forført de troende og delt dem opp i partier, forat verden ikke skal tro.

Menneskene vil ha et navn over seg ved siden av Jesu navn, og Paulus kjempet en veldig kamp for å bevare de troende i Jesu navn.

«Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt noen av eder uten Krispus og Gajus, forat ikke noen skal si at I ble døpt til mitt navn.» 1. Kor. 1, 14—15.

Paulus var en tro tjener. Satans anslag var ikke ukjent for ham. Menneskene vil kalles med et eller annet navn, og om Paulus kom til Oslo i dag, hvorhen skulle han gå for å tale Guds ord til menneskene? Skulle han bli mottatt, måtte han ta et partinavn over seg, og da var han utelukket fra å tjene de andre. Og ville han ikke ta noe navn, måtte han være på gaten.

«Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot meg, kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.» Joh. 5, 43.

Jesus ble utenfor datidens gudsdyrkere. Slik er det også i dag for alle Herrens tjenere. De blir også utenfor nutidens gudsdyrkelse.

Man kan ikke ta et annet navn uten å søke sitt eget. Skal jeg være predikant i et parti og ha fremgang og bli betraktet som en som gjør nytte for seg, må jeg arbeide så mitt parti blir stort. Jeg må samle til mitt parti. Når vekkelsen er i mitt parti, da kan jeg glede meg, men er den i et annet parti, kan jeg ikke glede meg. Slikt sier jeg selvfølgelig ikke åpenbart, men det er sannheten hvis jeg tilhører et parti. Uten å erkjenne sannheten kan vi ikke bli frigjort.

Man har ikke tro til å stå alene i Jesu navn, en må ha en menneskelig organisasjon bak seg. Og i kraft av den får man inngang og har levebrød. Men da må en også gjøre og tale i organisasjonens navn, rett imot Guds ord. Ellers har man ingen makt.

«Og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!» Kol. 3, 17.

Slike skriftsteder og formaninger tar man overfladisk og menneskelig, og forstår ikke det dype alvor deri. Når vi tenker på alt det religiøse arbeide i dag — hvor meget av det ville hatt makt om de bare skulle ha arbeidet i Jesu navn? Nei, det har de ikke tro til, og så må de arbeide i deres eget navn, det navn de selv har funnet på, og hvori de organiserer alt.

Så sier mange: «Ja, men Gud vedkjenner seg det, og de gjør meget godt, og de gjør det jo i Jesu navn.» Ja, så var det også med de som Jesus nevner. De utdrev onde ånder og gjorde kraftige gjerninger i hans navn. De hadde gjort veldig meget godt. Mange mennesker var jo derved blitt hjulpet, og da måtte man jo regne med at Jesus hadde anerkjent det, men han sier videre: «Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder, vik bort fra meg, I som gjorde urett!» Matt. 7, 21—23.

Slik har det vist seg til enhver tid. Om Gud har utrustet en mann, og det har oppstått vekkelser, og mange mennesker er blitt hjulpet og velsignet, da får denne mann makt, og så blir alle disse som er blitt velsignet og hjulpet, organisert, og det blir satt et navn over dem. Så dør vekkelsen ut, og det blir en kirke. De da som skal tjene i dette parti, må få en menneskelig utdannelse istedenfor å være utrustet av Gud. Og i kraft av sin begavelse og menneskelige utdannelse får de makt.

Menneskene regner det som en betryggelse når noen har anbefalingsbrev fra en slik kirke eller parti. Men det er tvertimot. Med et slikt anbefalingsbrev kan de leve i synd — i verdens forfengelighet — i lange tider og reise rundt og bli mottatt. Ja, de kan stå som forstandere for Åndsdøpte forsamlinger i lange tider og leve i hor uten at noen forstår noen ting, helt til det tilfeldigvis blir åpenbart. Ja, hva slags Åndens samfunn er det? Det er et skrekkelig Satans bedrag.

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Joh. 1, 7.

De som er i dette samfunn, de merker med en gang når synden trenger inn. De hører det på lyden. 1. Kor. 13, 1.

I dette samfunn får man ikke makt ved begavelse og verdslig utdannelse. Kol. 2, 8. Nei, der har man ikke mer makt enn den man har i Jesu navn, og disse strides ikke i den makt de har. Nei, de er ett likesom Jesus og Faderen er ett.

Englene åpenbarte ikke Jesu fødsel for datidens anerkjente gudsdyrkere. Nei, de åpenbarte seg for de foraktede hyrdene på marken. Slik blir det også når Jesus kommer igjen. Han kommer ikke til de troende i sine egne navn, men de som er bevart i hans navn alene, blir opprykket.

Derfor, «gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noe av hennes plager!» Åp. 18, 4.

Slik lyder røsten fra himmelen. Skal vi være beredt når Jesus kommer, må vi gjøre alt det vi gjør i gjerning og ord, i den Herre Jesu navn, idet vi takker Gud Fader ved ham!