Elsk budene!

Elsk budene!

«Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike, men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.»

Hvordan er vår hjerteinnstilling til Jesu bud? Ser vi dem store og herlige? Holder vi dem og lærer vi andre å holde dem? Stor eller liten blir vi i himlenes rike i all evighet alt ettersom vi holder dem og lærer andre å holde dem. I vår hjerteinnstilling til budene åpenbares vår kjærlighet til Kristus og våre medmennesker eller kjærligheten til oss selv og verden.

«Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» Joh. 14, 21.

I den gamle pakt hadde Gud fortrolig samfunn med de som fryktet og elsket ham og holdt hans bud. De har fått et evig og stort navn p. gr. a. sin troskap.

Apostlene treder frem som store Guds menn i all evighet, fordi de i kjærlighet og glede holdt Jesu bud og arbeidet natt og dag for å få andre til å holde dem.

Nu er det mulig for oss å bli forenet med dem i denne evige storhet. Vi har i sannhet et høyhellig kall og noe å leve for. Vi står overfor store og små bud fra morgen til kveld, og vi kan få rikelig kraft til å holde dem og til å lære andre å holde dem. En mor kan vinne denne evige storhet i sitt arbeide med barna. Holder hun Jesu bud med glede, kan hun si som Paulus til sine barn: «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det, og fredens Gud skal være med eder.» Fil. 4, 9. Det er få slike mødre, og det har alltid vært få av slike Guds menn og kvinner, men desto større blir de i all evighet.

Det er likeså få salige mennesker på jorden som de som av hjertet holder Jesu bud. Saligheten er bare forenet med Jesu bud. Jesus var salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre, og hele bergprekenen var hans liv. Han kunne i sannhet si: «Salige er de fattige i ånden.» «Salige er de som sørger.» «Salige er de saktmodige.» «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet.» «Salige er de barmhjertige.» «Salige er de rene av hjertet.» «Salige er de fredsommelige.» «Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld.» «Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen, for således forfulgte de profetene før eder.» Matt. 5.

Vi ser at Jesus var salig under alle slags forhold, og i sin store kjærlighet til oss innbyr han oss til samfunn med seg i samme liv og salighet. Jo mere saktmodige, rettferdige, barmhjertige og fredsommelige vi blir, jo saligere er vi. De som elsker sine fiender og alltid lar sin sol gå opp over onde og gode, de er også veldig salige. Men av det motsatte blir det ikke mye salighet, samme om man jevnlig ber om syndenes forlatelse.

«Døm ikke!» Matt. 7, 1. Tenk for en mangfoldighet av piner og plager en blir spart for ved å elske dette bud og holde det nøye, og tenk på all den elendighet vi redder andre unna ved å lære dem å holde dette bud. Dom og kritikk bringer alltid forbannelse og uhygge med seg.

Det er da umulig å holde alle Jesu bud, sier du. Hvor har du lest det, og av hvem har du hørt det? Ikke har du lest det i Skriften og ikke har du hørt det av en eneste sann Guds mann og kvinne! Hvor har du så hørt det fra?

Jesu befalinger er evig liv. De skrives inn i vårt hjerte som livets Ånds lover. Hvert eneste bud er lys og liv og er noe av Guds natur og visdom. De virker revolusjonerende og snur opp ned på alt hva vi før har tenkt og gjort. Får vi dem inn i våre liv som guddommelig natur, så vil de som strålende lys, funkle og skinne fra våre liv i all evighet, og folkene på den nye jord skal vandre i dette lys. Åp. 21, 24.

Paulus forsto den store betydning av å holde Jesu bud og tar i det kraftigste han formår da han skriver: «Jeg byder deg for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Tim. 6, 13—14.

Vi står ikke kraftløse overfor den nye pakts lover og bud. «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.» 2. Pet. 1, 3. «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» Fil. 4, 13. «Og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» Ef. 1, 19.

«Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 18—20.

De fleste forkynnere får ikke noe mere ut av denne Jesu befaling enn at de skal døpe flest mulig, og bedre var det da at de holdt seg hjemme.

Må det være vårt livs eneste og store oppgave å holde alt hva Jesus har befalt og så lære andre å holde alt hva han har befalt. Vi skal da få kjenne at han som har all makt i himmel og på jord er med oss alle dager. Vi vokser oss sterke i alle Kristi dyder og kan med kraft og glede forkynne dem for andre.