Det nye

Det nye.

«Den som seirer, han vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.»

Jesus kan i sannhet forvandle oss og skape noe helt nytt, velsignet og evigvarende. Fra å være svake, vaklende og ustøe på alle våre veier, kan han skape noe fast og urokkelig og gjøre oss til støtter i sitt tempel, og vi skal få være det i all evighet.

Jesus skriver ikke sitt navn, det nye, på noe av det gamle. «Det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» 2. Kor. 5, 17. Det må en ny fødsel til, så det blir en ny skapning med et nytt hjerte og en ny Ånd. Kristus fyller ikke den nye vin i gamle skinnsekker. Luk. 5, 37.

Det kostet Jesus hans dyre blod for å kjempe oss fri fra den gamle og dårlige ferd som vi har arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18. Det er derfor en stor skam å fortsette i det gamle, når vi bekjenner oss til Jesu navn. I og ved den nye Ånd har vi kraft til å avlegge det gamle menneske med alle dets gjerninger. Rom. 6, 6, Ef. 4, 22. Vi kan ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet og stadig bli fornyet i vårt sinns ånd. Ef. 4, 23 og 24.

«Fra nu av kunngjør jeg noe nytt for deg, dulgte ting, som du ikke har visst om. Nu først er det skapt, og ikke for lenge siden, og før i dag hadde du ikke hørt det, forat du ikke skulle si: Det visste jeg!» Es. 48, 6—7.

Ingen ting duger av det vi kunne og visste før. Det nye åpenbares ved sannhetens Ånd.

«Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket, eder, skal også I elske hverandre.» Johs. 13, 34. En slik kjærlighet er nytestamentlig.

«For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig — loven førte jo ikke noe frem til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.» Hebr. 7, 18—19.

Lovet være Gud for de nye bud som skrives inn i vårt nye hjerte. De er livskraftige og frembringer et helt nytt liv i ord og gjerning, og dette liv anerkjennes i den grad at Guds eget navn kan skrives på det, likeså navnet på den nye stad Jerusalem og Jesu navn, det nye. Da forstår vi at det er et liv som holder mål. Det er Guds verk. Ef. 2, 10.

Vi må gripe tak i alt det nye med en levende tro og hengi oss til det i all vår livsferd. Å elske våre fiender av hjertet, er det nye, likeså å lide urett med glede og takknemlighet. Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Er vårt liv blitt en støtte i Guds tempel, så rokkes det ikke i livets prøver. Ved vandringen på den nye og levende vei får vi del i guddommelig natur som er det nytestamentlige liv. 2. Pet. 1, 4.

I dette nytestamentlige broderskap kan Gud virkelig få åpenbaret sin herlighet. Det er nu den nye stad Jerusalem smykkes med alle Kristi dyder, og allerede nu får man dette nye og herlige navn påskrevet. Herligheten består bl. a. i fullkommen enhet. Johs. 17, 21—23.

Jesus kom til verden forat vi skulle få del i dette nye, og det er bare vår vantro, gjenstridighet og ulydighet som holder oss borte fra det. Enten representerer vi det nye eller det gamle, det nye eller gamle menneske. Mennesker av den gamle sorten er hele verden full av, også den religiøse verden. Man knurrer og klager, er æresyk, storaktig og elsker denne verdens ting. De av den nye sorten er herlige og dyrebare i Guds øyne. De er ydmyke av hjertet. De er trofaste og sanndrue og er innstillet på å ofre, tjene og gi. Herlig blir det da i ekteskapet og herlig blir det i menigheten. Det nye er et liv fullkomment etter samvittigheten. Hebr. 9, 10.

«Se jeg gjør noe nytt, nu skal det spire frem, skal I ikke oppleve det?» Es. 43, 19. Jo, lovet være Gud, vi kan i sannhet oppleve at det nye spirer frem og at en ny sang blir lagt i vår munn, en lovsang for Gud. Es. 40, 4. Det nye liv og den nye sang hører sammen. Ef. 5, 19, Åp. 14, 3.