Et evig og herlig navn

Et evig og herlig navn.

«Han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses’ høyre side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre seg et evig navn . . . Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile, således ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.» Es. 63, 12—14.

Gud hadde et herlig navn blant de himmelske vesener, men på jorden var hans navn ikke kjent. Da Moses kom til Gud for å få vite hans navn, så han kunne fortelle Israels barn hvem han var, så sa Gud: «Så skal du si til Israels barn: «Jeg er» har sendt meg til eder.» 2. Mos. 3, 13—14. «Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle meg fra slekt til slekt.» V. 15.

Gud begynte så å gjøre sitt navn kjent i Israel. Han ledet dem med mektig hånd ut av Egypten. Han gikk foran dem som en skystøtte om dagen og ildstøtte om natten. Han kløvde havet og ga dem mat i ørkenen. De lærte å kjenne hans godhet og omsorg, hans veldige makt og visdom, hans langmodighet og trofaste sinn. Men var de troløse og ikke ville høre hans røst, så fikk de lære å kjenne ham som den nidkjære og strenge Gud.

Etterat Herren hadde gjort sitt navn kjent i Israel i mangfoldige år, står levittene frem og lovpriser hans navn i det de sier: «Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all lov og pris!» Neh. 9, 5. Hvor mye de enn priste Gud for hans makt og visdom, kjærlighet, sanndruhet, rettferdighet, hans uendelige godhet og barmhjertighet, så kjente de at de nådde ikke opp med sin lovprisning til det som Gud egentlig var og hadde vært for dem. Han hadde fått seg et herlig navn som gikk over all lov og pris. Og i sannhet troner han på Israels lovsanger.

Jesus hadde også et herlig navn i himmelen, da han var kunstner og verksmester hos sin Far. Ordspr. 8, 30. Men han hadde lyst til menneskenes barn og ville ha seg et navn iblant dem. Han forlot himmelens herlighet, iførte seg kjød og blod som oss, ble fristet og prøvd i alt likesom oss. Han fornedret seg selv og var lydig inntil døden, ja korsets død, «derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alt navn.» Fil. 2, 9. Han fikk seg et navn som den første og største blant brødrene, og han kaller seg selv for Menneskesønnen. Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, hadde seiret og kunne åpne boken. Åp. 5, 5. Hans navn er Trofast og Sanndru, og han er kalt Guds Ord. Åp. 19.

Abraham, Isak og Jakob har fått seg et navn hos Gud, og Jesus sier at vi skal sitte tilbords med dem i hans rike. — Gud utvalgte Abram og ga ham navnet Abraham fordi han fant at hans hjerte var trofast. Neh. 9, 7—8.

I krig viste David seg å være klokere enn alle Sauls tjenere, og han fikk et stort navn. 1. Sam. 18, 30. Han fikk også navn av å være en mann etter Guds hjerte.

Noah, Daniel og Job hadde fått seg et navn hos Gud som rettferdige menn, Esek. 14, 14, og Moses, Samuel og Elias som bønnens menn. Jer. 15, 1, Jak. 5, 17.

Herren følger like nøye med i dag, og gir oss et navn etter våre gjerninger og vårt hjertes troskap. «Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten og et nytt navn, skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det!» Åp. 2, 17. Vi får i evigheten et navn som passer til vårt skjulte liv med Kristus. Enhver som får navnet, vil kjenne at det passer fullkomment.

Vi kan ved ergjerrighet vinne oss et navn iblant mennesker, uten å ha noe navn hos Gud. Engelen i Sardes hadde navn av å leve, men var død. Det er en sørgelig stilling å være i, samme hvor stort ens navn blir iblant mennesker.

«Dog har du noen få navn i Sardes, som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med meg i hvite klær, for de er det verd. Den som seirer, han skal således bli kledd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler.» Åp. 3, 4—5.

Jesus ser også i dag etter mennesker som er verdige til å være sammen med ham i de himmelske boliger. Han finner få navn også nu, men salige er disse. Må han alltid finne oss blant dem.

Brudgommens navn er «utgytt salve», og det samme navn har bruden. Et slikt verk kan Kristus gjøre med stive og egenkjære syndere. Fra det å bare tenke på seg selv, kan man bli forvandlet slik at hele ens liv blir en utgytt salve til velsignelse og vederkvegelse under alle forhold. Kristus skal hente sin make, sin like.

Det går også an ved utroskap å ødelegge sitt navn som Saul og Bileam. De hadde store muligheter, men ble blendet av jordisk vinning og falt ned fra sin høye stand. Slik har det dessverre gått med så mange.

«De ugudeliges navn råtner bort.» Ordspr. 10, 7. «Deres navn har du utslettet evindelig og alltid.» Sal. 9, 6. «Ikke ta deres navn på mine lepper.» Sal. 16, 4.

Må vi forstå alvoret og mulighetene ved å leve en kort tid i denne verden. La oss bevare hjertets renhet og troskap, så vi får et godt navn hos Gud, og blir verdige til arven og herligheten sammen med seiervinnerne.

«Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» Åp. 3, 21.