Salvelsen lærer oss alt

Salvelsen lærer oss alt.

«Og I har salvelse av den Hellige og vet alt.» 1. Joh. 2, 20.

«Og I — den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at noen skal lære eder, men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn, og bli i ham således som den lærte eder!» v. 21.

«Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft», og han salver sine tjenere fremdeles med den Hellige Ånd og den skal lære oss alle ting. Nå viser det seg at mange er døpt med den Hellige Ånd, men de forstår ikke det ringeste. Korintierne forstod ikke at de var småbarn og kjødelige når de trettet om hvem som de skulle holde seg til, Paulus eller Apollos. Derfor står det at vi skal bli i salvelsen.

Men en salve består jo av flere ting. Det står om salvelageren i Pred. 10, 1. De skulle lage en bestemt salve-olje for helligdommen, og den besto av forskjellige krydderier. 2. Mos. 30, 23.

Den Hellige Ånd er salvelageren. Lar vi oss drive av Ånden, da kommer Åndens frukter frem. Det er de ypperste krydderier, slike som det står om i Gal. 5, 22. Blander vi dem sammen, blir det en ypperlig salve. I denne salvelsen skal vi bli. Den skal lære oss alle ting. I de forhold vi kommer i om dagen, behøver vi ikke å løpe til en eller annen for å få undervisning, nei salvelsen skal lære oss alle ting.

Hos Job står det: «Din synd legger ordene i din munn.» K. 15, 5. Slik legger også Kristi dyder ordene i vår munn. «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.» Rom. 5, 5. Blir vi i kjærligheten, da underviser den oss. Blir vi i gleden, i tålmodigheten, mildheten, rettferdigheten, godheten osv., da lærer disse Åndens frukter oss hvordan vi skal ta vrange og vriene mennesker, og hvordan vi skal anvende våre jordiske eiendeler. De gir oss visdom der ovenfra, men synden gir oss visdom nedenfra. Jak. 3, 13—17.

«Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier?» Høys. 3, 6.

Dette er bruden. Det luktet ikke røk av denne røkstøtten, men de herligste krydderier. Vi skal også døpes med ild. Det må bli en røksøyle av vårt eget jeg, om disse dydene skal komme frem. Derfor sier Paulus: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæringer.» Nei, da kommer disse krydderiene frem, disse Åndens frukter. Disse tilsammen blir en herlig salve som vi skal leve i og salve andre med. Ikke noe lokk på salvekrukken, som det står i sangen.

Når bruden tar i dørhåndtaket, blir håndtaket vått av denne salven. Høys. 5, 5. Da knirker det ikke. Når menneskene skal ha noe med hverandre å gjøre, blir det straks vanskeligheter. Det er mangel på salve. Om bare én har salve nok, forsvinner disse knirkingene.

Det går ikke å plassere noe av det som står i Gal. 5, 19—21 sammen med v. 22. Lever du i v. 22, da er alt det i v. 19—21 forsvunnet. Så herlig er Åndens salve. La oss bli i den, brødre og søstre! Da har vi visdom ovenfra og er alltid lykkelige, og velsignet og godt er det rundt oss.