I sitt kjøds dager

I sitt kjøds dager.

«Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Hebr. 5, 7.

Slik tok Jesus det i sitt kjøds dager. Nu er vi i vårt kjøds dager. Det er nu vi trenger advarsler og formaninger, lærdom og hjelp. Alt beror på hvordan vi tar det i vårt kjøds dager. Det er da mennesket gjør det onde eller det gode. Det er da det er vanskelig å kunne se klart. Kjødet med dets lyster og begjæringer taler, og Guds Ånd taler i vår samvittighet. De fleste mennesker lever etter kjødet, derfor får man en gal påvirkning nesten fra alle kanter.

Vi hører hvordan menneskene bruker store ord når de er friske, blir overmodige når det lykkes for dem å få viljen sin igjennom. Men med en gang de blir lagt på sykeleiet, ser de klarere. Da ser de hvor tomt det er med storaktigheten i verden, da angrer de på det onde de har gjort. De blir ydmyke, og det blir straks lettere å be om tilgivelse. De tar gode beslutninger. Kommer de bare opp igjen, skal det bli annerledes osv. Blir de friske igjen, er alle disse gode beslutninger som blåst bort for de fleste.

Jesus sa i det han trådte inn i verden — et legeme laget du for meg, se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje. Hebr. 10, 5—9.

Når han begynte sitt kjøds dager, inngikk han en pakt med Gud. Han ga Gud sitt legeme for å gjøre hans vilje. Han begynte en troens vandring etter Guds vilje, som var skrevet i bokrullen. Han var kommet i Davids kjød, og det preket og krevde. Rom. 1, 3. Han ble prøvd i alle ting i likhet med oss. Hebr. 4, 15. Vi ser i Jak. 1, 14 hvorledes vi blir prøvd. Men Jesus sto i pakten og forble uten synd. Det 15. vers kom aldri i hans liv. Men denne troskap kostet ham disse bønner og nødrop i hans kjøds dager. Han gjorde motstand i sin kamp mot synden like til blodet. Hebr. 12, 2—4. Det kostet ham livet. Det var den nye pakts blod som her kom frem. Matt. 26, 28. Og det var i kraft av en evig pakts blod at fredens Gud førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde. Hebr. 13, 20. Jesus hadde aldri gjort synd med sitt legeme. Han hadde gitt det som offer til Gud, og var tro i pakten, derfor så det ikke forråtnelse, men Gud kunne reise ham opp den tredje dag.

Dette er fårenes store hyrde. Det er vår hyrde. En slik ledelse har vi fått i livet, så mange som er gått inn i den nye pakt. Og ved vår sjels hyrde og tilsynsmann virker Gud i oss det som tekkes ham, så vi blir fullt dyktige i all god gjerning, så vi kan gjøre hans vilje. Hebr. 13, 21.

Den nye pakt koster også vårt liv. Matt. 10, 39. Vi får de tre vidner: Ånden, vannet og blodet. 1. Joh. 5, 6—8. Det er ved vannet og blodets vidnesbyrd at Ånden som er sannheten, vidner med vår ånd at vi er Guds barn. Rom. 8, 16. Det er disse som i sitt kjøds dager ikke lever etter kjødet, men som ved Ånden, døder legemets gjerninger. V. 13. De er Jesu brødre og har arverett. V. 17. Disse er de som kommer med i opprykkelsen og møter Jesus i skyen.

Da må en si at Jesus sammen med disse har fått et herlig resultat av sitt kjøds dager. Derfor må vi fryde oss, om vi enn nu — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat vår prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. 1. Pet. 1, 6—7.

Disse har ved troen sett klart i sitt kjøds dager. Troen er ved lidelse blitt prøvd. Troen kommer ved å høre Guds ord. Og mange tar imot Ordet med glede men når troen skal prøves ved lidelser, klarer de fleste ikke å holde fast ved lyset, men kjødet med dets lyster og begjæringer preker troens lys bort, og de svikter. Matt. 13, 20—22. Av dette forstår vi at det blir en veldig herlighet over dem som lik Jesus er tro i pakten, og lar seg lede gjennom lidelser til herligheten. 1. Pet. 5, 10—12, 2. Kor. 4, 17.