Livslinjen

Livslinjen.

Det finnes en livslinje og en dødslinje. Etter en av disse to linjer beveger hvert menneske seg, enten de er seg det bevisst, eller ei. —

Jesus er livets fyrste. Han er selve livet. Han levet livet. Han har åpenbaret oss det. Før var det ukjent.

Han brakte livet frem for dagen.

Livslinjen består i bare å tjene og gi. «Så elsket Gud verden at han gav.» Det finnes ingen annen måte å elske på! — Gi seg selv og alt hva man har, og alt hva man fremtidig får. Gi sine evner og krefter, penger, gods, tid, interesse, kjærlighet, omsorg, lys, kunnskap, tilgivelse, undervisning, oppmuntring, formaning, irettesettelse, tukt og trøst. —

Kjærligheten er den makt, det sinnelag og det vesen og den tankegang som alltid bare tenker på å tjene og gi — tjene alle som vil la seg tjene, og gi hva man har og kan til alle og enhver som vil og kan ta imot.

Det var det eneste Jesus var opptatt med. Det er fotsporene han har etterlatt seg. Apostlene var også bare opptatt med dette.

Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi . .» Matt. 20, 28.

Dette er den eneste, herlige livslinje.

Salig hver den som alltid beveger seg etter denne kjærlighetens livslinje, og aldri treder utenom denne, hverken til høyre eller til venstre. For det finnes ikke synd langs denne linje. All synd finnes utenom denne. —

Ja, så snart man tar et eneste skritt utenom denne herlige livslinjen, blir det synd. Da kommer man straks inn på:

........ dødslinjen.

Synd og død hører sammen. Det motsatte av liv er død, og det motsatte av å tjene og gi, det er å kreve, forlange, og vente noe av andre.

Den alminnelige tanke er dessverre at når kravene bare ikke er for store, men rimelige, da er det godt. Men sannheten er at ethvert krav egentlig er av det onde.

Ethvert krav er egenkjærlighet. Ethvert krav har sitt utspring i et dårlig sinnelag som er en motsetning til Kristi Ånd og sinn.

Det er kravene til andre som forårsaker all strid og alt spetakkel, all krig og all ufred blant menneskene, i hjem, på arbeidsplassene, i forsamlingene, blant folkene. —

Og disse krav egger straks til motkrav, og så har man det gående langs dødslinjen. Et krav utløser gjerne en hel rekke med synd av forskjellig slags, av misnøye, vrede, trette, hat osv.

Det går an helt og holdent å slutte med å betrede dødslinjen. Dette er meningen. Dertil er vi kalt! Ære være Gud!

Vi har et kraftig og meget betegnende uttrykk for tilstanden på dødslinjen, nemlig: Ord. 30, 15:

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Begge har samme navn, for begge er presis like, og er sin mors uttrykte billede. En blodigle setter seg jo på andre, og suger blodet ut av dem.

Havesyke er av samme slag. Det er alltid en selv som skal ha både dette og hint.

Akk og ve! for en ånd, for et vesen, for et elendig sinnelag. —

Nei — mine elskede! La oss ene og alene, fylt av Kristi kjærlighet, trofast vandre på den herlige livets vei, og ikke ta ett eneste skritt utenom! — —